Bok og bibliotek
24.09.2025
Det sier Soraya Hariyani Putri. Hun er bibliotekar i Indonesia, et land der LHBTQ+ fortsatt er tabu. Hvordan påvirker religiøse og sosiale normer tilgangen på litteratur og informasjon? Blir spor av skeive liv bevart, eller blir de tiet i hjel som følge av selvsensur og andre mekanismer?
- Informasjon i seg selv er nøytral. Gir du den en verdi, gjør du informasjonen subjektiv. Men i et bibliotek skal informasjon være nøytral og tilgjengelig, sier bibliotekar Soraya Hariyani Putri.
Hariyani jobber som samlingsansvarlig ved nasjonalbiblioteket i Indonesia. Hun har nettopp gått av scenen i en av kongresshallens mange møterom i Astana, Kasakhstan. Under verdenskongressen WLIC25 har hun presentert et nybrottsarbeid: den første systematiske studien av sensur knyttet til LHBTQ+-samlinger i Nasjonalbiblioteket. Hun er tydelig om bibliotekers rolle i samfunnet: Det skal være den nøytrale grunn der alle kan oppsøke informasjon og slik danne et grunnlag for beslutninger.
- Ikke ulovlig, men heller ikke lovlig
I Indonesia er det ingen nasjonal lovgivning som enten forbyr eller beskytter LHBTQ-personer. Homofili er ikke sosialt akseptert, men kan tolereres av enkelte så lenge man ikke viser sin legning offentlig. Tradisjonelt har transkjønnede, waria (det tredje kjønn), vært en del av indonesisk kultur, og transkvinner har vært langt mer akseptert enn homofile. Dette har endret seg til det verre de siste årene.
Religiøse grupper, som Majelis Ulama Indonesia - Indonesias høyeste muslimske r
Gå til medietHariyani jobber som samlingsansvarlig ved nasjonalbiblioteket i Indonesia. Hun har nettopp gått av scenen i en av kongresshallens mange møterom i Astana, Kasakhstan. Under verdenskongressen WLIC25 har hun presentert et nybrottsarbeid: den første systematiske studien av sensur knyttet til LHBTQ+-samlinger i Nasjonalbiblioteket. Hun er tydelig om bibliotekers rolle i samfunnet: Det skal være den nøytrale grunn der alle kan oppsøke informasjon og slik danne et grunnlag for beslutninger.
- Ikke ulovlig, men heller ikke lovlig
I Indonesia er det ingen nasjonal lovgivning som enten forbyr eller beskytter LHBTQ-personer. Homofili er ikke sosialt akseptert, men kan tolereres av enkelte så lenge man ikke viser sin legning offentlig. Tradisjonelt har transkjønnede, waria (det tredje kjønn), vært en del av indonesisk kultur, og transkvinner har vært langt mer akseptert enn homofile. Dette har endret seg til det verre de siste årene.
Religiøse grupper, som Majelis Ulama Indonesia - Indonesias høyeste muslimske r
