BUSKAP
10.04.2017
AgriAnalyse publiserte nylig rapporten «De lavthengende fruktene er høstet - Løsdrift i norsk storfehold». Tittelen viser til at om man ser samlet på norsk melkeproduksjon, så har gårdsbrukene med de beste forutsetningene for å legge om til løsdrift, og øke produksjonen, allerede gjort det.
Krav om løsdrift i storfehold innebærer at kyrne, i motsetning til i båsfjøs, har fri anledning til bevegelse i husdyrrommet. Siste frist for omlegging til løsdrift ble som følge av jordbruksforhandlingene i 2016 utsatt fra 2024 til 2034. På tross av utsettelsen inntreffer fortsatt kravene til mosjon, kalvingsbinger og beitekrav på 16 uker i 2024. Større modernisering av gamle båsfjøs utløser også krav om ombygging til løsdrift.
Løsdrift en del av moderniseringen
Krav om løsdrift er ikke den eneste drivkraften i retning av fornying av husdyrbygg i storfeholdet. Det kan være lite hensiktsmessig og kostbart å innføre arbeidsbesparende tiltak i gamle fjøs. Nye fjøs gir anledning til å øke driftsomfanget og innføre nye tekniske løsninger, som gjødseltrekk, melkerobot og automatisk fôring. Løsdrift er i denne sammenhengen en del av moderniseringen av produksjonen og tilpasning til nye tekniske løsninger. Sammen tvinger disse momentene fram et behov for investering, selv om mange produsenter har begrenset anledning til å øke produksjonen.
Løsdriftsfjøsene har dobbelt så mange kyr
En spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utredningen viste at 34 prosent av dagens melkeprodusenter har løsdrift, mens 11 prosent hadde konkrete planer om å legge om til løsdrift innen 2024. Gjennomsnittlig planlagt størrelse på løsdriftsfjøsene, som er i drift eller er planlagt bygget, er på 52 kyr i 2024, som innebærer en betydelig vekst i bruksstørrelse sammenlignet med dagens gjennomsnittsstørrelse, som er 26 melkekyr. Noe av bakgrunnen for at det bygges fjøs av denne størrelsen i dag, er at om man bygger nytt husdyrbygg binder man seg til et produksjonsnivå i mange år framover. Man må dermed planlegge med et produksjonsnivå man kan forvente å leve av i lang tid. I undersøkelsen svarte bare 22 prosent at de regnet med at det er tilgang på tilstrekkelig leiejord i deres område. Tilgangen på jord ser ut til å være en sentral problemstilling for produsenter som ikke skal, eller ikke ve
Gå til medietLøsdrift en del av moderniseringen
Krav om løsdrift er ikke den eneste drivkraften i retning av fornying av husdyrbygg i storfeholdet. Det kan være lite hensiktsmessig og kostbart å innføre arbeidsbesparende tiltak i gamle fjøs. Nye fjøs gir anledning til å øke driftsomfanget og innføre nye tekniske løsninger, som gjødseltrekk, melkerobot og automatisk fôring. Løsdrift er i denne sammenhengen en del av moderniseringen av produksjonen og tilpasning til nye tekniske løsninger. Sammen tvinger disse momentene fram et behov for investering, selv om mange produsenter har begrenset anledning til å øke produksjonen.
Løsdriftsfjøsene har dobbelt så mange kyr
En spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med utredningen viste at 34 prosent av dagens melkeprodusenter har løsdrift, mens 11 prosent hadde konkrete planer om å legge om til løsdrift innen 2024. Gjennomsnittlig planlagt størrelse på løsdriftsfjøsene, som er i drift eller er planlagt bygget, er på 52 kyr i 2024, som innebærer en betydelig vekst i bruksstørrelse sammenlignet med dagens gjennomsnittsstørrelse, som er 26 melkekyr. Noe av bakgrunnen for at det bygges fjøs av denne størrelsen i dag, er at om man bygger nytt husdyrbygg binder man seg til et produksjonsnivå i mange år framover. Man må dermed planlegge med et produksjonsnivå man kan forvente å leve av i lang tid. I undersøkelsen svarte bare 22 prosent at de regnet med at det er tilgang på tilstrekkelig leiejord i deres område. Tilgangen på jord ser ut til å være en sentral problemstilling for produsenter som ikke skal, eller ikke ve
