Dette høres i utgangspunktet enkelt ut, men i virkeligheten befinner en rekke typer bistand seg i en gråsoner mellom hva som kan og ikke kan godkjennes. Tilsvarende vil også gjelde for hvilke organisasjoner som har OECDs godkjent-stempel.
Her er åtte typer bistand som har skapt diskusjoner giverland imellom:
1 - Militær hjelp
Hovedregelen er at militært utstyr, militær opplæring og militære tjenester ikke kan rapporteres som bistand. Det understrekes også fra OECD/DAC at bistand ikke skal brukes som et verktøy for å fremme giverens egne sikkerhetsinteresser. Fra og med 2016 har det kommet nye regler som tydeliggjør når tilleggskostnader for bruk av militære styrker til å levere humanitær bistand godtas. Eksempler er når militær assistanse er absolutt eneste og siste mulighet for å levere nødhjelp. Det kan også rapporteres som bistand når militært personell i mottakerlandet læres opp, helst av sivile, til å utøve enkelte utviklingstjenester til fordel for sivilbefolkningen. Eksempler på dette er å hindre vold og overgrep mot kvinner, styrke humanitær beredskap og anti-korrupsjon. Forutsetningen er imidlertid at arbeidet skjer under sivil kontroll, med et klart utviklingsformål og at målgruppen er sivile.
2 - Fredsbevarende virksomhet
Ordinær fredsbevaring utført av militære styrker kan ikke rapporteres som bistand. Heller ikke deltakelse i ordinære FN-styrker. Derimot kan noen utgifter innenfor FN-administrerte og -godkjente fredsoperasjoner godtas, blant annet: menneskerettighetstiltak, valgobservasjon, rehabilitering av demobiliserte soldater og nasjonal infrastruktur, o
