- Virkningene kan bli dramatiske for FN-systemet, blant annet for fredsoperasjoner, multilateral bistand - som er sårbar fra før - og FNs humanitære virksomhet, sier tidligere ambassadør Bjørn Skogmo.
Skogmo har lang fartstid i norsk utenrikstjeneste og har blant annet har vært norsk ambassadør ved FNs kontorer i Genève. Han peker på at signalene fra USA om reduksjoner for FN kommer på et tidspunkt da verden står foran svært omfattende humanitære behov, ikke minst i Afrika.
Mer enn gag rule
I Norge og internasjonalt er det særlig USAs varslede stans i støtte til organisasjoner som arbeider med kvinners reproduktive helse som har fått oppmerksomhet, etter at Trump gjeninnførte den såkalte munnkurvregelen, eller gag rule. Den sier at organisasjoner som informerer om abort ikke skal få støtte fra USA.
USAs kutt til internasjonal bistand og FN-systemet kan imidlertid bli mye mer omfattende enn dette. I presidentens forslag til 2018-budsjett, som ble lagt fram tidligere i mars, heter det at utgiftene til den samlede potten som går til å finansiere USAs bistand og utenrikstjeneste skal reduseres med 28 prosent.
Skogmo mener at de politiske signalene om USAs nye holdning til FN kan være vel så viktige å merke seg som de kortsiktige økonomiske sidene ved kuttforslagene. Han trekker historiske paralleller til 1980, da Ronald Reagan ble valgt til president i USA.
- De negative signalene overfor FN og multilateralt samarbeid fra en republikansk administrasjon er ikke noe helt nytt. Jeg var i FN-delegasjonen i New York da Ronald Reagan ble valgt til president. Da kom han inn med tilsvarende signaler. Kuttene kan imidlertid denne gang bli større, sier Skogmo til Bistandsaktuelt.
Han u


































































































