Det livet jeg lever her holder jeg skjult for mine venner der hjemme. De har sett bilder fra Qatar av flotte skyskrapere og luksus, og tror jeg lever et fancy liv.
Når jeg forteller barnebarna at jeg bygde en hel stadion i Qatar, vil de si: Men du bygde ikke engang en liten stråhytte til oss som vi kunne bo i. Du er ubrukelig.
Ordene tilhører to av hovedpersonene i dokumentarfilmen the Workers Cup som vises under festivalen Arabiske filmdager i Oslo denne helgen. Filmskaperen Adam Sobel har fått en helt unik tilgang til fremmedarbeiderne i Gulf-landet Qatar.
- Jeg ønsket å lage en dokumentar som viser at dette handler om mennesker som deg og meg, mennesker med drømmer, stolthet, verdighet og, ikke minst, humor. Humoren gjør at mange av dem kommer seg gjennom lange monotone dager - 12 timer, 7 dager i uka, sier Adam Sobel i samtale med Bistandsaktuelt.
- De mørke historiene har ikke virket
I løpet av fem år i Qatar laget Adam Sobel en rekke reportasjer for CNN, BBC og the Guardian om de slaveliknende forholdene for fremmedarbeiderne i landet. Mange av historiene ble gjort undercover der de som er intervjuet har skjult identitet. Men disse historiene har ikke nødvendigvis ført til en større forståelse for problematikken, mener Adam Sobel.
- Jeg har hele tiden ønsket å belyse temaet for å bidra til en bedring i forholdene, men de mørke historiene har ikke virket. På den ene siden har du myndighetene som feier det hele bort og sier det er en vestlig konspirasjon. På den andre side har du de som reagerer med medynk. Arbeiderne blir kun sett på som ofre, ikke menneske
