Bioingeniøren
17.03.2017
Uten effektive legemidler vil det innen 2050 dø 10 millioner mennesker i året av resistente bakterier. Forskermiljøene kjemper på flere fronter for å hindre det.
Det er tegn som tyder på at norske politikere begynner å ta antibiotikatrusselen på alvor. Med utgangspunkt i 2012 skal bruken av antibiotika reduseres med 30 prosent innen 2020. Myndighetene har også bevilget penger til to sentre, ett i Oslo og ett i Bergen, hvor det skal arrangeres kurs for leger i bedre antibiotikabruk.
- Folk har tro på at teknologien kan ordne alt, men det er 28 år siden det siste nye antibiotikumet kom. Samtidig har resistensen eskalert. Det er en dobbel tragedie, og responstiden fra styresmaktene i Norge og i resten av verden har vært alt for lang. Vi er vitne til en medisinsk klimakrise, sier Dag Berild, overlege på Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Han leder forskningsgruppen «Rasjonell antibiotikabehandling» ved UiO, og har jobbet innen feltet i mer enn 20 år.
Gå til mediet- Folk har tro på at teknologien kan ordne alt, men det er 28 år siden det siste nye antibiotikumet kom. Samtidig har resistensen eskalert. Det er en dobbel tragedie, og responstiden fra styresmaktene i Norge og i resten av verden har vært alt for lang. Vi er vitne til en medisinsk klimakrise, sier Dag Berild, overlege på Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Han leder forskningsgruppen «Rasjonell antibiotikabehandling» ved UiO, og har jobbet innen feltet i mer enn 20 år.
