AddToAny

Folkebibliotek for folk flest?

Folkebibliotek for folk flest?
Bibliotekene må sette den offentlige informasjonen inn i en større sammenheng. Bibliotek kan vise flere sider av samme sak og åpne for nye spørsmål og svar. Hvis samfunnsinformasjonen forsømmes, har biblioteket heller ikke legitimitet som debattarena.
Grunnlovens §100 om ytringsfrihet sier at staten skal «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Dette oppdraget er, nesten ordrett, gitt videre og tatt inn i Folkebiblioteklovens §1. Det styrker samfunnsmandatet når bibliotekene blir en «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Det er flott å være litteraturhus, men bibliotekene kan ikke «kjøre debatt» hver dag. Dersom bibliotekene fortsatt skal bidra til en demokratisk samfunnsutvikling, er det også nødvendig å styrke en daglig basisfunksjon: god tilgang til samfunnsinformasjon.



Hverdagsinformasjon - bibliotekene må bidra

I praksis handler dagens informasjonspolitikk mest om hvordan IKT kan bidra til å mekanisere personalkrevende tjenester: håndtering av resepter, behandlingsvalg på sykehus, utsending av brev, enkel saksbehandling, meldekort til NAV osv. En samlet portal til slike tjenester er norge. no. Nettstedet er oversiktlig, men tidligere spørretjenester på telefon og chat er avviklet. Selv om nordmenn har en meget god IKT-kompetanse, vil mange ha behov for råd og veiledning. På Helsenorge.no er det muligheter for epost og telefonkontakt, men ventetiden for telefon kan være lang. Idporten.no er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester. Her er det også mulig å få veiledning, men det blir presisert at «Stat og kommune går over til å kommunisere på nett med innbyggerne. Det gir en enklere hverdag for deg som innbygger, med bedre tjenester og raskere svar fra offentlig sektor. »

I stortingsmeldingen om «Digital agenda for Norge» blir det erkjent at mange strever med å bruke digitale tjenester fra stat og kommune. Departementet anbefaler ikke at det etableres nye tjenester, men at det satses på eksisterende servicekontorer og at «folkebiblioteket kan spille en sentral rolle i et slikt utvidet publikumstilbud i kommunen. » Det heter videre at biblioteket er «et etablert og gratis lavterskeltilbud med godt omdømme og god faglig kvalitet. » (Meld. St.27 (2015-16), s. 117).

Når vi spør folkebibliotekarer om de får spørsmål om offentlig informasjon får vi forskjellige slags svar. Noen svarer at «referansearbeidet» ikke har samme betydning som før og at det ikke er en spesielt profilert aktivitet. Det kan likevel se ut som noen bibliotek får flere spørsmål om det vi kan kalle offentlig «hverdagsinformasjon». I en studentoppgave ved Bibliotekarutdanningen peker informantene (bibliotekarer) på at folk ber om hjelp til å fylle ut skjemaer og søknader til for eksempel NAV, Skatteetaten, Altinn og digital postkasse. Studenten konkluderer med at det oftest er enkle tekniske spørsmål som ikke krever den helt store kompetansen. Men, som en av informantene sier, skjemaer kan være vanskelige: «Språket er byråkratisk og selv innvandrere som forstår norsk godt, sliter med å forstå ordlyden. Noen ganger har jeg faktisk lurt på om skjema fra offentlige etater kun ligger ute for syns skyld, og ikke for at det faktisk er noen som skal klare å benytte seg av dem. »

Det kan hende at lånere starter med å stille rettskrivningsspørsmål, men at «det etter hvert viser seg at de ønsker hjelp til å skrive en hel søknad». Det hender også at noen veiledninger kan være utfordrende for så vel etikk som personvern når spørsmålene handler om «familiegjenforeninger, separasjoner og assistert befruktning». Det er mange grunner til at spørgerne har k
Gå til mediet

Flere saker fra Bok og bibliotek

Det sier Soraya Hariyani Putri. Hun er bibliotekar i Indonesia, et land der LHBTQ+ fortsatt er tabu. Hvordan påvirker religiøse og sosiale normer tilgangen på litteratur og informasjon? Blir spor av skeive liv bevart, eller blir de tiet i hjel som følge av selvsensur og andre mekanismer?
Bok og bibliotek 24.09.2025
Det meste av innhaldet på nettsida og i podkasten vår kjem ikkje i papirutgåva. Her er nokre smakebitar.
Bok og bibliotek 24.09.2025
DE SKULLE BARE VISST ...
Bok og bibliotek 24.09.2025
Odin Nøsen er rådgiver for skole i Randaberg kommune og har jobbet med IKT knyttet til undervisning i en årrekke. Han supplerer gjerne Erik Henz Kjeldsens skeptiske perspektiv.
Bok og bibliotek 24.09.2025
Hvilken rolle spiller biblioteket for de voldsherjede innbyggerne i Gaza? Og når krigen raser der, hva betyr biblioteket her hjemme?
Bok og bibliotek 24.09.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt