Fagpressenytt

Påfyll kommer uten at du trenger å be om det.
Det kan virke nærmest umulig å målbinde henne. Et spørsmål blir sjelden besvart uten en anekdote, en historisk parallell eller et langt sidespor om en streik i Kiruna, en paragraf i arbeidsmiljøloven eller en palestinsk studentbevegelse på 60-tallet.
Men hun lander alltid. Og når hun er ferdig, sitter du igjen med ny kunnskap, selv om du egentlig bare spurte om hva hun ser på TV.
Svaret er værmeldingen. – Den er rimelig pålitelig. Og den er ikke historieløs, sier hun.
Så følger et resonnement om meteorologiens demokratiske historie langs norskekysten.
Rydder i historien
Det er litt som å gå inn i en tidskapsel.
I leiligheten på Grünerløkka bor hun midt mellom bunker av bøker, hefter og tidsskrifter.
Murpussen flasser litt. Kjøkkeninnredningen fra 80-tallet henger på halv tolv. Sofaen synes ikke under alle dokumentene. På stuebordet ligger et prosjekt om asbest hun ikke tror hun rekker å fullføre.
– Jeg orker jo egentlig ikke å leve i dette, sier hun og ler.
Hun rydder. Eller prøver.
Et langt liv med arbeidsmedisin, fagbevegelse, Palestina-solidaritet, bokprosjekter og politisk arbeid har etterlatt seg arkivmateriale i alle rom. Nå forsøker hun å sortere det.
– Jeg må jo flytte ut før eller senere. Før jeg dør, tenker jeg.
Så ler hun igjen og forteller om en bokhandler som døde av at en bokhylle falt over ham.
Det er vanskelig å vite hvor man skal se. Langs veggene står bøker stablet i doble rekker.
På en haug med bøker står en stor gul pappkrone hun fikk til 80-årsdagen av grandnevøen.
På kjøkkenet henger bilder av ham.
Et nytt kapittel
Nylig ga hun ut femte utgave av «Verneombudet», boka hun har brukt store deler av livet på.
Den første utgaven kom i 1975 under tittelen «Kamp mot helsefarlig arbeid».
Nå handler det nyeste kapittelet om digitalisering av arbeidslivet, overvåking og kontrolltiltak.
– Folk venner seg til mobil og PC og glemmer litt hva det fører til. Mulighetene for overvåking er helt utrolige.
Hun finner fram boka og setter seg til rette i godstolen, som så vidt får plass i den store stua.