Bedre Skole
29.05.2026
Ålære å skrive på et fremmedspråk kan være en krevende oppgave. Elevene må bruke mange ulike ferdigheter fra det rent mekaniske til det kognitive (Brown & Lee, 2015).
Skriving innebærer både finmotoriske ferdigheter og kunnskap om staving, ordforråd og setningsbygging (Brown & Lee, 2015).
I tillegg må elevene kunne skape og organisere ideer (Weigle, 2002). Det er derfor forståelig at mange unge elever, selv de som behersker muntlig språk godt, kan oppleve skriving som utfordrende og noen ganger vegrer seg for å prøve.
Den norske læreplanen legger vekt på at elever skal kunne uttrykke seg skriftlig på engelsk, «kunne uttrykke ideer og meninger på en forståelig og hensiktsmessig måte i ulike typer tekster, på papir og digitalt» (Utdanningsdirektoratet, 2024). Utviklingen av skriveferdigheter forventes å følge en naturlig progresjon: fra ord og enkle fraser til sammenhengende tekster i ulike sjangre, støttet av kilder. Likevel finnes det et gap mellom kompetansemålene på mellomtrinnet.
Lærere står derfor ofte uten konkrete verktøy for å støtte denne utviklingen.
Med dette som bakgrunn foreslår vi å bruke elevgenererte materialer som en måte å engasjere elevene på, samtidig som de får frihet til å eksperimentere med språk og styrke skriveferdighetene sine. I denne artikkelen forklarer vi nærmere hva elevgenerert materiale innebærer, hvordan det kan brukes sammen med elever som er motvillige til å skrive, og hvordan metoden kan støtte narrativ skriving allerede på 4. trinn. Vi trekker her på erfaringer fra et longitudinelt skriveprosjekt gjennomført innenfor Dekomp-initiativet1.
Skriving på engelsk
For å utvikle skriveferdigheter i engelsk som fremmedspråk kreves en kombinasjon av tydelig undervisning, integrerte lese- og skriveaktiviteter, samarbeid og meningsfulle prosjekter som passer elevenes alder og interesser. Når elevene får strukturert støtte i form av modelltekster og bevisst opplæring i strategier for selvregulering, blir de gradvis mer selvstendige skrivere (Shin & Crandall, 2018).
Nyere forskning viser at kjennskap til tema, lokal tilknytning og autentiske oppgaver er avgjørende for å øke motivasjon og forbedre skriveferdighetene (Spanou & Zafiri, 2019). Likevel finnes det fortsatt utfordringer knyttet til skriving i engelsk, blant annet lav motivasjon, språklige forskjeller og behovet for tilpasset undervisning.
Å skape positive holdninger til skriving
For å møte utfordringene knyttet til skriveutvikling bør undervisningen inneholde aktiviteter som er både kreative og samarbeidsorienterte.
Dette fremmer indre motivasjon og gjør skriving mer lystbetont og personlig relevant (López Niño & Varón Páez, 2018).
Tilbakemeldinger fra jevnaldrende og observasjoner fra læreren er også viktige faktorer for å styrke motivasjonen, fordi dette fungerer som støttende elementer i en krevende prosess. Når elevene opplever at oppgavene har en tydelig hensikt, er de mer tilbøyelige til å prøve. Dersom sluttproduktet deles med et «ekte» publikum, for eksempel andre elever, kan det bidra ytterligere til at elevene holder fokus og fullfører oppgaven.
Når skriveutviklingen bygger på kreative oppgaver, får elevene anledning til å bruke ulike ressurser for å uttrykke seg. Dette gjør at skriveprosessen i større grad oppleves som meningsfull og motiverende.
Aktiv læring
Aktiv læring, med forankring i sosiokonstruktivistisk teori, innebærer at elevene får mulighet til å ta valg i ulike aktiviteter og utvikle egen mestringsfølelse. Dette er særlig viktig for elever som strever med engasjement og motivasjon.
For elever som vegrer seg for å skrive, kan små og støttende steg være avgjørende. Tiltak som samskriving, medelevundervisning, tilbakemelding fra jevnaldrende og bruk av egne tekster i undervisningen bidrar både til økt trygghet og ferdighetsutvikling.
Slike aktiviteter bør ha tydelige mål, men samtidig være åpne nok til at elevene kan tilpasse arbeidet etter egne interesser og ferdighetsnivå (Keen mfl., 2011). På denne måten kombineres struktur og
Gå til medietI tillegg må elevene kunne skape og organisere ideer (Weigle, 2002). Det er derfor forståelig at mange unge elever, selv de som behersker muntlig språk godt, kan oppleve skriving som utfordrende og noen ganger vegrer seg for å prøve.
Den norske læreplanen legger vekt på at elever skal kunne uttrykke seg skriftlig på engelsk, «kunne uttrykke ideer og meninger på en forståelig og hensiktsmessig måte i ulike typer tekster, på papir og digitalt» (Utdanningsdirektoratet, 2024). Utviklingen av skriveferdigheter forventes å følge en naturlig progresjon: fra ord og enkle fraser til sammenhengende tekster i ulike sjangre, støttet av kilder. Likevel finnes det et gap mellom kompetansemålene på mellomtrinnet.
Lærere står derfor ofte uten konkrete verktøy for å støtte denne utviklingen.
Med dette som bakgrunn foreslår vi å bruke elevgenererte materialer som en måte å engasjere elevene på, samtidig som de får frihet til å eksperimentere med språk og styrke skriveferdighetene sine. I denne artikkelen forklarer vi nærmere hva elevgenerert materiale innebærer, hvordan det kan brukes sammen med elever som er motvillige til å skrive, og hvordan metoden kan støtte narrativ skriving allerede på 4. trinn. Vi trekker her på erfaringer fra et longitudinelt skriveprosjekt gjennomført innenfor Dekomp-initiativet1.
Skriving på engelsk
For å utvikle skriveferdigheter i engelsk som fremmedspråk kreves en kombinasjon av tydelig undervisning, integrerte lese- og skriveaktiviteter, samarbeid og meningsfulle prosjekter som passer elevenes alder og interesser. Når elevene får strukturert støtte i form av modelltekster og bevisst opplæring i strategier for selvregulering, blir de gradvis mer selvstendige skrivere (Shin & Crandall, 2018).
Nyere forskning viser at kjennskap til tema, lokal tilknytning og autentiske oppgaver er avgjørende for å øke motivasjon og forbedre skriveferdighetene (Spanou & Zafiri, 2019). Likevel finnes det fortsatt utfordringer knyttet til skriving i engelsk, blant annet lav motivasjon, språklige forskjeller og behovet for tilpasset undervisning.
Å skape positive holdninger til skriving
For å møte utfordringene knyttet til skriveutvikling bør undervisningen inneholde aktiviteter som er både kreative og samarbeidsorienterte.
Dette fremmer indre motivasjon og gjør skriving mer lystbetont og personlig relevant (López Niño & Varón Páez, 2018).
Tilbakemeldinger fra jevnaldrende og observasjoner fra læreren er også viktige faktorer for å styrke motivasjonen, fordi dette fungerer som støttende elementer i en krevende prosess. Når elevene opplever at oppgavene har en tydelig hensikt, er de mer tilbøyelige til å prøve. Dersom sluttproduktet deles med et «ekte» publikum, for eksempel andre elever, kan det bidra ytterligere til at elevene holder fokus og fullfører oppgaven.
Når skriveutviklingen bygger på kreative oppgaver, får elevene anledning til å bruke ulike ressurser for å uttrykke seg. Dette gjør at skriveprosessen i større grad oppleves som meningsfull og motiverende.
Aktiv læring
Aktiv læring, med forankring i sosiokonstruktivistisk teori, innebærer at elevene får mulighet til å ta valg i ulike aktiviteter og utvikle egen mestringsfølelse. Dette er særlig viktig for elever som strever med engasjement og motivasjon.
For elever som vegrer seg for å skrive, kan små og støttende steg være avgjørende. Tiltak som samskriving, medelevundervisning, tilbakemelding fra jevnaldrende og bruk av egne tekster i undervisningen bidrar både til økt trygghet og ferdighetsutvikling.
Slike aktiviteter bør ha tydelige mål, men samtidig være åpne nok til at elevene kan tilpasse arbeidet etter egne interesser og ferdighetsnivå (Keen mfl., 2011). På denne måten kombineres struktur og
