Fagpressenytt

– Å ha så høy produksjon har aldri vært et mål for oss, men etter at vi begynte å bruke fôrmikseren vår økte avdråtten, forteller Marius.
Nå er det alltid mat på forbrettet. Dermed blir det ikke noe stress for dyra. Før vi fikk fôrmikseren kjørte vi grovfôret inn på fôrbrettet med en minilaster. Da dro kyrne mye fôr inn på spalten. Etter at fôrmikseren kom, spiser de nå opp alt fôret, sier Marius.
I april 2022 flyttet dyra på gården inn i nytt fjøs. – Vi har en løsdrift som fungerer og en robot som ikke har for mange dyr. Kyrne kan melkes når de vil. Snittet ligger på 3,68 melkinger i døgnet, forteller Siv-Marit.
I 2025 økte de besetningen ganske mye og satte på alt de kunne fordi de hadde utvidet kvoten.
Dermed gikk ytelsen ned med nesten 1000 kilo til 10.200 kilo EKM.
– Dette handler mest om at vi har så mange unge dyr. Det er som oftest de eldste kyrne som har hatt fire eller fem kalver som har størst avdrått. Nå har vi mange førstegangskalvere i fjøset, forklarer Marius.
BYTTER PÅ Å JOBBE HELTID
Da paret overtok driften av gården i 2017 var SivMarit heltidsbonde, mens Marius jobbet som platearbeider og sveiser i industrien. I august i fjor gjorde de et bytte. Da begynte Siv-Marit som rådgiver på det lokale landbrukskontoret, mens Marius overtok hovedansvaret for gården.
Siv-Marit er egentlig utdannet sykepleier, og har senere tatt voksenagronom-utdannelse på Stend.
Landbrukskontoret har ansvar for kommunene Alver, Austrheim og Modalen. Her er det 520 foretak som søker om produksjonstilskudd.
– Hvorfor gikk du ikke tilbake som sykepleier? – Det er nok turnussarbeid her på gården. Nå har jeg også vært så lenge borte fra sykepleien at jeg føler jeg kan landbruk best. Jobben på landbrukskontoret innebærer dagarbeid og jeg har fri i helgene, forklarer Siv-Marit.
HAR DOBLET KVOTEN
Marius er odelsgutt på gården, men han var lenge usikker på om han ville overta driften. Da han og kona bestemte seg for å bli bønder, var de også i tvil om hva de skulle satse på. I det gamle båsfjøset var det 22 liggebåser.
– Vi følte vi hadde for mye til å gi oss med melk, og for lite til å bygge. Vi vurderte flere produksjoner, blant annet ammekyr, fortelle