Fjell og Vidde
20.04.2026
Som barn lekte jeg og vennene mine i et stort eiketre i nærheten av barndomshjemmet. Den var enorm, med tykk stamme og dyp sprekkebark, store grener vi kunne klatre i og et stort hulrom å gjemme seg i.
Førti år etter er det fabelaktige treet like stort og vakkert, og ofte turmål når jeg er hjemme på besøk. Eika har vært turmål for foreldrene, besteforeldrene og sikkert også tippoldeforeldrene mine. Det har stått der lenge.
At eiketrær kan bli så gamle, er nettopp det som gjør dem så spennende. For etter hvert som eiketreets alder øker, øker også antall levende vesener som kan spise, bo og leve i det.
Eiketrærne blir eldgamle, selv om sopp som svovelkjuke eller oksetungesopp bryter ned kjerneveden og huler det ut.
Inne i treets hulrom dannes det vedmuld, en myk og brunrød masse av morken ved, gammelt løv, sopptråder, rester av døde sopper, insekter, flaggermusmøkk, vepsebol og fuglere
Gå til medietAt eiketrær kan bli så gamle, er nettopp det som gjør dem så spennende. For etter hvert som eiketreets alder øker, øker også antall levende vesener som kan spise, bo og leve i det.
Eiketrærne blir eldgamle, selv om sopp som svovelkjuke eller oksetungesopp bryter ned kjerneveden og huler det ut.
Inne i treets hulrom dannes det vedmuld, en myk og brunrød masse av morken ved, gammelt løv, sopptråder, rester av døde sopper, insekter, flaggermusmøkk, vepsebol og fuglere
