Norsk Skogbruk
24.01.2025
Behovet for opprusting eller ombygging av skogsbilveier ligger på over 600 km per år. I tillegg til systematisk vedlikehold av nærmere 50 000 km, er det store utgifter som skal fordeles mellom veilagenes medlemmer. Nye modeller for kostnadsfordeling gir mer rettferdige løsninger.
Oftest gjelder det fire-fem skogeiere, men i noen tilfeller er det over 30 som skal bli enige om en fordelingsnøkkel. I 2024 ble det kartlagt muligheter for mer enhetlige metoder for kostnadsfordeling av fellestiltak på skogsbilveier og kombinerte landbruksveier. Gjennomgangen inkluderte interessenter fra Sør-Norge, med test av ulike fordelingsprinsipper underveis.
TRANSPORTTONNASJE OG BRUKSSLITASJE
For rene skogsbilveier har det vært en sterk tradisjon for å bruke den såkalte Hedmarksmodellen til å fordele
nybyggingskostnader. Hedmarksmodellen bygger på en vekting av de respektive skogeieres stående volum (HKL IV/V) og produktivt areal, med justering etter hvor mye av veien de respektive eiere bruker (tilknytning), samt skogens tilgjengelighet fra veikant (beliggenhet).
For landbruksveier med flere brukergrupper (jordbruk, skog, husdyr og bolig), behøves en felles enhet for å kunne sammenligne veiens bruk mellom brukergruppene. Bruksslitasje er en slik fellesenhet og representerer sum transporttonnasje frem og tilbake på veien, samt andelen av veien som brukes (Tabell 1). Årlig transporttonnasje per produksjonsenhet inkluderer frakt av råvarer, maskiner og annen persontrafikk for normal drift av de ulike brukergruppene innunder jordbruk, skogbruk, husdyrhold og bopel. Metodikken er implementert i Jordskifteretten sitt eget arbeid.
Eksempel på normert tonnasje finnes nå fra flere kilder (se Tabell 2 for eksempel) og disse oppdateres over tid. For skogbruk er transporttonnasjen baserte på arealenes langsiktige produksjonsevne, som er tilgjengelige via digitale kart (open-source).
Hver eiers bruk av veilengden (tilknytnin
Gå til medietTRANSPORTTONNASJE OG BRUKSSLITASJE
For rene skogsbilveier har det vært en sterk tradisjon for å bruke den såkalte Hedmarksmodellen til å fordele
nybyggingskostnader. Hedmarksmodellen bygger på en vekting av de respektive skogeieres stående volum (HKL IV/V) og produktivt areal, med justering etter hvor mye av veien de respektive eiere bruker (tilknytning), samt skogens tilgjengelighet fra veikant (beliggenhet).
For landbruksveier med flere brukergrupper (jordbruk, skog, husdyr og bolig), behøves en felles enhet for å kunne sammenligne veiens bruk mellom brukergruppene. Bruksslitasje er en slik fellesenhet og representerer sum transporttonnasje frem og tilbake på veien, samt andelen av veien som brukes (Tabell 1). Årlig transporttonnasje per produksjonsenhet inkluderer frakt av råvarer, maskiner og annen persontrafikk for normal drift av de ulike brukergruppene innunder jordbruk, skogbruk, husdyrhold og bopel. Metodikken er implementert i Jordskifteretten sitt eget arbeid.
Eksempel på normert tonnasje finnes nå fra flere kilder (se Tabell 2 for eksempel) og disse oppdateres over tid. For skogbruk er transporttonnasjen baserte på arealenes langsiktige produksjonsevne, som er tilgjengelige via digitale kart (open-source).
Hver eiers bruk av veilengden (tilknytnin
