Norsk Skogbruk
28.06.2024
Skogeiendommen har alltid vært skånsomt drevet. De siste 30 årene har det konsekvent vært drevet skjermstilling av gran og naturlig foryngelse, en interessant kilde til erfaringer for dagens økte interesse for lukkede hogster.
- Det er denne praksisen som erfaringsmessig gir best resultat i dette området. Det mener skogeier Daniel Kulblik som overtok eiendommen på 8000 mål på Kalneset på Finnskogen i 2012. Han fortsetter i sin fars fotspor - en praksis som ble etablert på begynnelsen av 90-tallet. Foranledningen var en del mislykkede plantinger på 80-tallet. Og et ønske om naturnært skogbruk.
DELTE INTERESSEN FOR ALTERNATIV PRAKSIS
Far Heiki Kulblik startet med lukket skjermstillingshogst sammen med sambygding Per Rudi som også var skogbrukssjef på Kongsvinger. De delte interessen for å bryte skogbrukstradisjonen med ensidig flatehogst og planting.
- Ja, det var noe med hvordan praksisen i skogene ikke reflekterte det som stod i lærebøkene som gjorde meg interessert i denne metoden. Og så traff jeg en skogeier med samme interessen. Han hadde dårlig erfaring med planta flater fra 80-tallet som stagnerte, og søkte etter en annen praksis som kunne gi bedre resultater akkurat her. Slik etablerte Heiki Kulblik og jeg denne skjøtselsformen på hans eiendom i 1993, like etter han overtok. Jeg var teoretikeren, han var praktikeren. Det var perfekt. Det forteller Per Rudi som har pensjonert seg som skogbrukssjef nå, men fortsatt engasjerer seg i eiendommen som nå tilhører Daniel Kulblik.
MER ØKONOMISK OG HENSIKTSMESSIG
Daniel har vokst opp med denne typen skogskjøtsel, og selv om han har måttet redde en del vindfall gjennom årene, opplever han at erfaringene er såpass gode at han har valgt å fortsette på samme måte. Og med økte krav til lukkete hogster av hensyn til miljøet og det biologiske mangfoldet, er det familien Kulblik har gjort de siste 30 årene plutselig helt «in», og interessen økende. Det er imidlertid viktig for Daniel å understreke at det ikke har vært årsaken til at familien har valgt denne hogstformen. - Det er i utgangspunktet fordi det i vår skog er mer økonomisk og hensiktsmessig. Erfaringene viser at det stedegne frømaterialet klarer seg mye bedre enn innkjøpte planter, når vi bare gir bestandene anledning til å frø seg selv. Og det får de når vi setter igjen skjerm. Så får vi et mer variert skogbilde på kjøpet, som vi også setter pris på, påpeker Daniel Kulblik som har aller mest glede av dette selv, da eiendommen hans langt inne på Finnskogen ikke løpes ned av friluftslivsinteresserte. Han er imidlertid heller ikke fremmed for tanken om at det å opprettholde en kontinuerlig skog kan ha positiv virkning på vannshusholdningen i området når vi nå møter klimaendringer som kan gi mer ekstrem tørke og flom.
BEHOLDER NØKKELARTENE I VEGETASJONEN
Selv om ikke miljøhensyn er motivasjon
Gå til medietDELTE INTERESSEN FOR ALTERNATIV PRAKSIS
Far Heiki Kulblik startet med lukket skjermstillingshogst sammen med sambygding Per Rudi som også var skogbrukssjef på Kongsvinger. De delte interessen for å bryte skogbrukstradisjonen med ensidig flatehogst og planting.
- Ja, det var noe med hvordan praksisen i skogene ikke reflekterte det som stod i lærebøkene som gjorde meg interessert i denne metoden. Og så traff jeg en skogeier med samme interessen. Han hadde dårlig erfaring med planta flater fra 80-tallet som stagnerte, og søkte etter en annen praksis som kunne gi bedre resultater akkurat her. Slik etablerte Heiki Kulblik og jeg denne skjøtselsformen på hans eiendom i 1993, like etter han overtok. Jeg var teoretikeren, han var praktikeren. Det var perfekt. Det forteller Per Rudi som har pensjonert seg som skogbrukssjef nå, men fortsatt engasjerer seg i eiendommen som nå tilhører Daniel Kulblik.
MER ØKONOMISK OG HENSIKTSMESSIG
Daniel har vokst opp med denne typen skogskjøtsel, og selv om han har måttet redde en del vindfall gjennom årene, opplever han at erfaringene er såpass gode at han har valgt å fortsette på samme måte. Og med økte krav til lukkete hogster av hensyn til miljøet og det biologiske mangfoldet, er det familien Kulblik har gjort de siste 30 årene plutselig helt «in», og interessen økende. Det er imidlertid viktig for Daniel å understreke at det ikke har vært årsaken til at familien har valgt denne hogstformen. - Det er i utgangspunktet fordi det i vår skog er mer økonomisk og hensiktsmessig. Erfaringene viser at det stedegne frømaterialet klarer seg mye bedre enn innkjøpte planter, når vi bare gir bestandene anledning til å frø seg selv. Og det får de når vi setter igjen skjerm. Så får vi et mer variert skogbilde på kjøpet, som vi også setter pris på, påpeker Daniel Kulblik som har aller mest glede av dette selv, da eiendommen hans langt inne på Finnskogen ikke løpes ned av friluftslivsinteresserte. Han er imidlertid heller ikke fremmed for tanken om at det å opprettholde en kontinuerlig skog kan ha positiv virkning på vannshusholdningen i området når vi nå møter klimaendringer som kan gi mer ekstrem tørke og flom.
BEHOLDER NØKKELARTENE I VEGETASJONEN
Selv om ikke miljøhensyn er motivasjon
