Forskerforum
10.06.2024
Museene har ikke råd til å vedlikeholde bygningsmassen. Vi tar vare på for mye, sier Kulturdirektoratet.
Vinduene er håndlaget og ikke serieframstilt fabrikkarbeid. Det synes jeg er verdt å tenke på, sier Mathies Ekelund Erlandsen, ikledd hjelm og håndverkerbukser.
Han er bygningsantikvar ved Stavanger museum og tilbringer for tiden arbeidsdagene i et stillas oppunder taket på Utstein kloster, en fredet middelalderbygning, på en øy med broforbindelse en halvtimes kjøretur utenfor sentrum. Han ble ansatt for en ti års tid siden og har hele tiden verket etter å få skiftet ut klostervinduene fra 1899. Glasset er skrøpelig, og blyinnfatningen har gått i oppløsning. På en vindfylt øy fører det til mye lyd.
- Noe av det første jeg fikk høre da jeg begynte, var at organisten var så lei av at det skranglet i vinduene hver gang han spilte, sier Erlandsen og setter i gang med å imitere en klaprelyd med hendene.
Det har tatt Erlandsen litt over en måned å fjerne de skjøre glassrutene fra klosterveggen uten å ødelegge dem mer enn nødvendig, og han har brukt ett år på å få tak i riktig type glass som kan erstatte det som er knust. Først etter fire forsøk klarte han å spore opp en glassmester i Haugesund som kunne reparere de ødelagte vinduene, slik at de får den blå og rødlige kuløren som er identisk med de opprinnelige. Både materialer og metoder skal være de samme som i 1899, og hvert enkelt vindu har sine egne mål. Det er derfor det blir så dyrt, påpeker Erlandsen. De nye vinduene anslås å koste 2,3 millioner kroner. Med et årlig bygningsvernbudsjett på 1,3 millioner kroner har museet vært nødt til å ty til Riksantikvaren og private sponsorer for å få dekket resten.
- Hvis de som lager vinduene, ikke følger målene, får vi dem aldri inn igjen, sier Erlandsen og serverer en «note to self»:
- Man er simpelthen nødt til å ta mål av allting!
- Vi springer etter
Utstein kloster er bare en av rundt 23 bygninger i Stavanger museums samling. Den eldste bygningen stammer fra middelalderen, den nyeste fra 2021, men brorparten av bygningene kan dateres til før 1900. Etter en landsomfattende kartlegging gjort av Kulturrådet (nå Kulturdirektoratet) i 2019 fant Stavanger museum ut at etterslepet på vedlikehold tilsvarer cirka 85 årsverk.
- Omfanget er omtrent det samme i dag. Vi har gjort en del, men forfallet har forverret seg andre steder, sier Erlandsens sjef, Britta Goldberg, som leder avdelingen for bygg og samlingsforvaltning.
- I en ideell verden hadde vi ligget i forkant. Det klarer vi ikke. Vi springer etter, sier hun.
Stavanger museum er langt fra alene om vedlikeholdsetterslep. Kulturrådets kartlegging i 2019 viste at mer enn halvparten av museumsbygningene i Det nasjonale museumsnettverket hadde restaureringsbehov (se faktaboks). Etterslepet ble estimert til å ha en kostnad på 3,2 milliarder kroner. I tillegg henter Kulturdirektoratet hvert år inn statistikk fra museer som får tilskudd fra Kulturdepartementet: Blant de 102 museene som leverte inn statistikk i fjor, hadd
Gå til medietHan er bygningsantikvar ved Stavanger museum og tilbringer for tiden arbeidsdagene i et stillas oppunder taket på Utstein kloster, en fredet middelalderbygning, på en øy med broforbindelse en halvtimes kjøretur utenfor sentrum. Han ble ansatt for en ti års tid siden og har hele tiden verket etter å få skiftet ut klostervinduene fra 1899. Glasset er skrøpelig, og blyinnfatningen har gått i oppløsning. På en vindfylt øy fører det til mye lyd.
- Noe av det første jeg fikk høre da jeg begynte, var at organisten var så lei av at det skranglet i vinduene hver gang han spilte, sier Erlandsen og setter i gang med å imitere en klaprelyd med hendene.
Det har tatt Erlandsen litt over en måned å fjerne de skjøre glassrutene fra klosterveggen uten å ødelegge dem mer enn nødvendig, og han har brukt ett år på å få tak i riktig type glass som kan erstatte det som er knust. Først etter fire forsøk klarte han å spore opp en glassmester i Haugesund som kunne reparere de ødelagte vinduene, slik at de får den blå og rødlige kuløren som er identisk med de opprinnelige. Både materialer og metoder skal være de samme som i 1899, og hvert enkelt vindu har sine egne mål. Det er derfor det blir så dyrt, påpeker Erlandsen. De nye vinduene anslås å koste 2,3 millioner kroner. Med et årlig bygningsvernbudsjett på 1,3 millioner kroner har museet vært nødt til å ty til Riksantikvaren og private sponsorer for å få dekket resten.
- Hvis de som lager vinduene, ikke følger målene, får vi dem aldri inn igjen, sier Erlandsen og serverer en «note to self»:
- Man er simpelthen nødt til å ta mål av allting!
- Vi springer etter
Utstein kloster er bare en av rundt 23 bygninger i Stavanger museums samling. Den eldste bygningen stammer fra middelalderen, den nyeste fra 2021, men brorparten av bygningene kan dateres til før 1900. Etter en landsomfattende kartlegging gjort av Kulturrådet (nå Kulturdirektoratet) i 2019 fant Stavanger museum ut at etterslepet på vedlikehold tilsvarer cirka 85 årsverk.
- Omfanget er omtrent det samme i dag. Vi har gjort en del, men forfallet har forverret seg andre steder, sier Erlandsens sjef, Britta Goldberg, som leder avdelingen for bygg og samlingsforvaltning.
- I en ideell verden hadde vi ligget i forkant. Det klarer vi ikke. Vi springer etter, sier hun.
Stavanger museum er langt fra alene om vedlikeholdsetterslep. Kulturrådets kartlegging i 2019 viste at mer enn halvparten av museumsbygningene i Det nasjonale museumsnettverket hadde restaureringsbehov (se faktaboks). Etterslepet ble estimert til å ha en kostnad på 3,2 milliarder kroner. I tillegg henter Kulturdirektoratet hvert år inn statistikk fra museer som får tilskudd fra Kulturdepartementet: Blant de 102 museene som leverte inn statistikk i fjor, hadd
