Forskerforum
07.05.2024
Selskap som leide ut klær, fikk 23,5 millioner kroner fra Forskningsrådet. Men så gikk de konkurs. - Forskning er per definisjon ikke risikofritt, sier Forskningsrådet.
NÆRINGSLIV Klesindustrien er en utslippsversting. Men gründer Sigrun Syverud hadde en idé: å skape et marked for utleie av klær. Ambisjonen var å være et motsvar til bruk-og-kast-mentaliteten og å endre måten man konsumerer på. I 2016 startet hun selskapet Vibrent - tidligere kjent som Fjong.
- Vi hadde store ambisjoner, og kom også langt og løste mange av utfordringene, sier Syverud. I 2019 fikk selskapet 23,5 millioner kroner fra Forskningsrådets pengepott for forskning i næringslivet (se faktaboks side 8). På det tidspunktet hadde selskapet eksistert i rundt tre år og hadde 2,1 millioner i inntekter fra klesutleie, men de hadde fortsatt ikke tjent penger. Prosjektet startet i januar 2020 og skulle vare til 2023. Med seg på laget hadde de Universitet i Agder (UiA), NMBU og BI.
- Forskningsmidlene går til selskaper som påtar seg risiko det kan være vanskelig å få privat kapital til å finansiere i tilstrekkelig grad, sier Syverud.
Et poeng med Forskningsrådets støtteordninger for næringslivet er at de avlaster risikoen bedrifter tar ved å investere i forskning, opplyser Forskningsrådet i en e-post. Men hva slags risiko tar forskningsinstitusjoner når de inngår samarbeid med bedrifter? Og hva hvis bedriften går konkurs?
- VI HADDE STORE AMBISJONER
Vibrent gikk med solide underskudd på driften hvert år etter at de fikk innvilget millionstøtten, og det toppet seg i 2022 med 11 millioner i minus. I februar i år kastet de inn håndkleet. Ifølge Syverud var årsaken at lanseringen i Sverige og Danmark ikke gikk like knirkefritt som de hadde håpet på, og at det var vanskelig å få klesmerker til å samarbeide.
- Det gjorde det vanskelig å oppskalere i Europa, sier Syverud, som er opptatt av å presisere at Vibrent var et risikoselskap, og at styret selv meldte oppbud.
- Det er ikke sånn at vi råket ut for konkursen. Vi så det komme over litt tid at vi ikke nådde målene våre og derfor ikke ville få hentet risikokapital for å satse videre. Støtten fra F
Gå til mediet- Vi hadde store ambisjoner, og kom også langt og løste mange av utfordringene, sier Syverud. I 2019 fikk selskapet 23,5 millioner kroner fra Forskningsrådets pengepott for forskning i næringslivet (se faktaboks side 8). På det tidspunktet hadde selskapet eksistert i rundt tre år og hadde 2,1 millioner i inntekter fra klesutleie, men de hadde fortsatt ikke tjent penger. Prosjektet startet i januar 2020 og skulle vare til 2023. Med seg på laget hadde de Universitet i Agder (UiA), NMBU og BI.
- Forskningsmidlene går til selskaper som påtar seg risiko det kan være vanskelig å få privat kapital til å finansiere i tilstrekkelig grad, sier Syverud.
Et poeng med Forskningsrådets støtteordninger for næringslivet er at de avlaster risikoen bedrifter tar ved å investere i forskning, opplyser Forskningsrådet i en e-post. Men hva slags risiko tar forskningsinstitusjoner når de inngår samarbeid med bedrifter? Og hva hvis bedriften går konkurs?
- VI HADDE STORE AMBISJONER
Vibrent gikk med solide underskudd på driften hvert år etter at de fikk innvilget millionstøtten, og det toppet seg i 2022 med 11 millioner i minus. I februar i år kastet de inn håndkleet. Ifølge Syverud var årsaken at lanseringen i Sverige og Danmark ikke gikk like knirkefritt som de hadde håpet på, og at det var vanskelig å få klesmerker til å samarbeide.
- Det gjorde det vanskelig å oppskalere i Europa, sier Syverud, som er opptatt av å presisere at Vibrent var et risikoselskap, og at styret selv meldte oppbud.
- Det er ikke sånn at vi råket ut for konkursen. Vi så det komme over litt tid at vi ikke nådde målene våre og derfor ikke ville få hentet risikokapital for å satse videre. Støtten fra F
