Forskerforum
07.05.2024
To bøker om kvinnelige filosofer lykkes på hvert sitt vis med å skape nye rom for tenkning. Den ene utvider det eksisterende, den andre utfordrer.
En gang i tiden konkluderte den franske filosofen René Descartes med at det eneste vi kunne vite med sikkerhet, var dette: Jeg tenker, altså er jeg.
Så hva om det ikke finnes rom for tenkning? Er vi egentlig da? Og hva skal til for at tenkning kan finne sted, slik at vi finner sted?
At det gjennom tidene har vært trangt for kvinnelige filosofer, betyr likevel ikke at de ikke har funnes. Elisabeth av Böhmen (1616-1680), om jeg skal kaste fram et navn, var for eksempel en av dem som brevvekslet med Descartes og stilte viktige spørsmål ved hans tenkning. Når Ingeborg W. Owesen og Kristin Gjesdal nå har skrevet hver sin gode bok om kvinnelige filosofer, viser det seg da også å være så mange kvinnelige tenkere å ta av at de begge har kunnet ende opp med hvert sitt solide utvalg.
Det er imidlertid ikke bare utvalget som gjør bøkene forskjellige, men også hvordan de to forfatterne skriver fram den tilsynelatende tapte filosofihistorien. Owesen begynner 12 kvinnelige filosofer med Hypatia fire hundre år etter Kristus og går fram til Alison Jaggar av i dag. Gjesdal derimot konsentrerer seg i Opprørerne om den moderne filosofihistorien, det vil si fra opplysningstiden og fram til Angela Davis, også hun fortsatt i vigør. Og mens Owesen er spesielt opptatt av å belyse den konteksten de ulike kvinnelige filosofene virket i, er Gjesdal opptatt av å vise hvordan tekstene de kvinnelige filosofene s
Gå til medietSå hva om det ikke finnes rom for tenkning? Er vi egentlig da? Og hva skal til for at tenkning kan finne sted, slik at vi finner sted?
At det gjennom tidene har vært trangt for kvinnelige filosofer, betyr likevel ikke at de ikke har funnes. Elisabeth av Böhmen (1616-1680), om jeg skal kaste fram et navn, var for eksempel en av dem som brevvekslet med Descartes og stilte viktige spørsmål ved hans tenkning. Når Ingeborg W. Owesen og Kristin Gjesdal nå har skrevet hver sin gode bok om kvinnelige filosofer, viser det seg da også å være så mange kvinnelige tenkere å ta av at de begge har kunnet ende opp med hvert sitt solide utvalg.
Det er imidlertid ikke bare utvalget som gjør bøkene forskjellige, men også hvordan de to forfatterne skriver fram den tilsynelatende tapte filosofihistorien. Owesen begynner 12 kvinnelige filosofer med Hypatia fire hundre år etter Kristus og går fram til Alison Jaggar av i dag. Gjesdal derimot konsentrerer seg i Opprørerne om den moderne filosofihistorien, det vil si fra opplysningstiden og fram til Angela Davis, også hun fortsatt i vigør. Og mens Owesen er spesielt opptatt av å belyse den konteksten de ulike kvinnelige filosofene virket i, er Gjesdal opptatt av å vise hvordan tekstene de kvinnelige filosofene s
