Arbeidsmanden
24.01.2024
Brede Edvardsen har kommet seg gjennom et halvt år som leder i Arbeidsmandsforbundet. Før det overlevde han kreft.
Alvorlig sykdom kan være livsendrende - som om alle skruer løsner i hodet og innholdet der oppe må stables på nytt:
Hva er viktig for meg? Hva vil jeg med livet? Hva er det verste som kan skje?
Når du trodde at alt likevel var slutt, er det kanskje ikke så farlig med noen ting.
I mai i fjor sa Brede Edvardsen til manges overraskelse ja til å stille som motkandidat til ledervervet i Arbeidsmandsforbundet mot sin daværende sjef Anita Johansen. Mange ble opprørt. Landsmøtet ble splittet.
- Det er ikke det at jeg sa ja til å stille som leder fordi jeg hadde hatt kreft, begynner Brede Edvardsen.
- Men de to tingene har faktisk en sammenheng.
Hørte ordet «pakkeforløp»
Det var i starten av desember 2020, på tampen av et lønnsoppgjør som var forsinket et halvt år på grunn av koronaviruset, at han oppdaget at han var syk.
Han hadde lenge kjent på en slags klump i halsen som var vanskelig å svelge unna. Han hadde enda lenger vært plaget av tette bihuler, noe han mener skyldes alle årene han jobbet som renholder med lavtrykksprøyter fulle av kjemikalier.
Da de stridende parter ble enige om en ny avtale for dem som jobber i service- og vedlikehold, dro Arbeidsmandsforbundets nestleder rett til øre-nese-hals-lege.
Legen undersøkte bihulene, og lyste med det samme ned i halsen hans. Der fant legen noe som fikk ham til å si «et øyeblikk, jeg må bare ta en telefon». Pasienten ble sittende og lytte til samtalen, og plukket opp ordet «pakkeforløp».
Klumpen i halsen viste seg å være kreft i en lymfeknute.
Fra januar til mai 2021 fikk han en hestekur med cellegift. Samboeren Ann-Kristin, den utadvendte vernepleieren, turte ikke gå utenfor døra i frykt for å ta med seg koronaviruset hjem. Brede var så svak at det ikke måtte skje.
- Var du redd for ikke å klare det? Han lener seg litt fram i sofaen hjemme i Sarpsborg. Svaret kommer raskt.
- Å ja, ja, ja. Det var jeg helt sikker på. Jeg hadde akseptert at alt var over.
Rett bak bryggeriet
Brede Edvardsen har møtt Arbeidsmanden på togstasjonen i Sarpsborg, skrudd av P2 på bilradioen og kjørt en god sløyfe gjennom østfoldbyen.
Han har skrytt av at industribyen er landets tredje eldste etter at selveste Olav den hellige vandret sørover og ikke orket mer da han så fossen ved Glomma. Han har kjørt gjennom «downtown» med kjøpesenter, rådhus og kirke - det er stort sett det - og stoppet opp på Kurland rett utenfor bykjernen. Der, noen svinger unna et ølbryggeri, bor Arbeidsmandsforbundets leder.
Inne står kaffen klar på kjøkkenøya. Da Brede ble syk, bestemte han og Ann-Kristin seg for å flytte fra sin sjelfulle, men like trekkfulle, leilighet i et borettslag knyttet til Borregaard Industrier. Ikke fordi paret trengte noe mer lettstelt, men fordi de trengte noe å se fram til.
Noe lunt og lyst, rent og nybygd. - Vi har flyttet 160 år fram i tid, sier Brede tilfreds.
Ski og fotball
Forbundsledere
Les opprinnelig artikkelHva er viktig for meg? Hva vil jeg med livet? Hva er det verste som kan skje?
Når du trodde at alt likevel var slutt, er det kanskje ikke så farlig med noen ting.
I mai i fjor sa Brede Edvardsen til manges overraskelse ja til å stille som motkandidat til ledervervet i Arbeidsmandsforbundet mot sin daværende sjef Anita Johansen. Mange ble opprørt. Landsmøtet ble splittet.
- Det er ikke det at jeg sa ja til å stille som leder fordi jeg hadde hatt kreft, begynner Brede Edvardsen.
- Men de to tingene har faktisk en sammenheng.
Hørte ordet «pakkeforløp»
Det var i starten av desember 2020, på tampen av et lønnsoppgjør som var forsinket et halvt år på grunn av koronaviruset, at han oppdaget at han var syk.
Han hadde lenge kjent på en slags klump i halsen som var vanskelig å svelge unna. Han hadde enda lenger vært plaget av tette bihuler, noe han mener skyldes alle årene han jobbet som renholder med lavtrykksprøyter fulle av kjemikalier.
Da de stridende parter ble enige om en ny avtale for dem som jobber i service- og vedlikehold, dro Arbeidsmandsforbundets nestleder rett til øre-nese-hals-lege.
Legen undersøkte bihulene, og lyste med det samme ned i halsen hans. Der fant legen noe som fikk ham til å si «et øyeblikk, jeg må bare ta en telefon». Pasienten ble sittende og lytte til samtalen, og plukket opp ordet «pakkeforløp».
Klumpen i halsen viste seg å være kreft i en lymfeknute.
Fra januar til mai 2021 fikk han en hestekur med cellegift. Samboeren Ann-Kristin, den utadvendte vernepleieren, turte ikke gå utenfor døra i frykt for å ta med seg koronaviruset hjem. Brede var så svak at det ikke måtte skje.
- Var du redd for ikke å klare det? Han lener seg litt fram i sofaen hjemme i Sarpsborg. Svaret kommer raskt.
- Å ja, ja, ja. Det var jeg helt sikker på. Jeg hadde akseptert at alt var over.
Rett bak bryggeriet
Brede Edvardsen har møtt Arbeidsmanden på togstasjonen i Sarpsborg, skrudd av P2 på bilradioen og kjørt en god sløyfe gjennom østfoldbyen.
Han har skrytt av at industribyen er landets tredje eldste etter at selveste Olav den hellige vandret sørover og ikke orket mer da han så fossen ved Glomma. Han har kjørt gjennom «downtown» med kjøpesenter, rådhus og kirke - det er stort sett det - og stoppet opp på Kurland rett utenfor bykjernen. Der, noen svinger unna et ølbryggeri, bor Arbeidsmandsforbundets leder.
Inne står kaffen klar på kjøkkenøya. Da Brede ble syk, bestemte han og Ann-Kristin seg for å flytte fra sin sjelfulle, men like trekkfulle, leilighet i et borettslag knyttet til Borregaard Industrier. Ikke fordi paret trengte noe mer lettstelt, men fordi de trengte noe å se fram til.
Noe lunt og lyst, rent og nybygd. - Vi har flyttet 160 år fram i tid, sier Brede tilfreds.
Ski og fotball
Forbundsledere


































































































