Fagpressenytt

Det går ikke en dag uten at det er noen som bestiger Gaustatoppen, Telemarks høyeste fjell som ruver 1883 meter over havet. Eller i hvert fall prøver. Dette fjellet trekker folk til seg uansett vær, slik det har gjort i over 200 år.
Heldigvis er det innsiden av Gaustafjellet denne journalisten er mest opptatt av denne dagen. At dette fjellet spilte en viktig rolle i flere ti-år etter den andre verdenskrigen, er det mange som fortsatt ikke vet. Dette, og mye annet, skal hovedtillitsvalgt Rune Sølversen og tillitsvalgt Ingar Hovden i selskapet Gaustabanen fortelle mer om i timene som kommer.

Den kalde krigen brer seg
Som en følge av den kalde krigen i årene etter andre verdenskrig, ønsket Forsvarets forskningsinstitutt å etablere et landsdekkende radiolinjesystem for telekommunikasjon. Gaustatoppen, med sin høye beliggenhet, ble valgt som et strategisk punkt for en av disse stasjonene.
- Da valget falt på en trådløs kommunikasjonsmodell basert på mikrobølger, ble Gaustatoppen et naturlig valg. På en klar dag kan man jo se 1/6 av Norge herfra, sier Ingar Hovden, som har vært opplevelses- og arrangementsansvarlig siden 2016.
Men hvordan skulle man frakte materiale og teknisk utstyr til toppen, å gi enkel tilgang til radiostasjonen når den sto klar? Skulle man lage en utvendig vei, eller en bane inne i fjellet?
Valget falt på det siste, som også var den dyreste løsningen.
Hvordan skulle man så klare å finansiere dette i et land som hadde nok med å bygge seg opp etter en fem år lang krig?
- Det kom raskt opp et forslag om å finansiere banen ved hjelp av billettinntekter fra turister, folk hadde jo valfartet til toppen i et par hundre år allerede, fortsetter Hovden.
Da Norge ble medlem av NATO i 1949, forsvant planene om å la turister betale for bygginge