I skolen
28.11.2023
- Jeg mista kontakten med lærerfellesskapet da jeg underviste nyankomne elever, forteller hun.
- Jeg følte at jeg nå en stund må undervise i en ordinær klasse for å være en god lærer, fordi jeg mista kontakten med mye av det som skjer på skolen, forteller Therese Jacobsen Alvem.
Hun er hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) i Halden kommune
Falt utenfor i skolemiljøet
I mange år har Alvem undervist nyankomne elever i en innføringsklasse på Os skole i Halden. Her opplevde hun å falle utenfor fellesskapet med andre lærere i mange sammenhenger.
Det hendte for eksempel at hun ikke deltok i det pedagogiske utviklingsteamet i skolen fordi det ofte er delt i grupper med lærere som underviser på 5.-7. trinn og lærere som underviser på 1.-4. trinn. Hun underviste elever i innføringsklassen fra 2.-7. trinn og passet derfor ikke alltid inn.
- Vi var en del av skolemiljøet, men jeg måtte ofte si ifra at, «hei, her er vi!» Når det for eksempel var fellesturer til biblioteket eller andre steder, var det ikke alle som skjønte at også innføringselevene burde være med, forteller Alvem.
Hun tror ikke det var en bevisst utestengelse av elevene eller henne som lærer.
- Vår rektor har selv jobbet mange år i feltet og jobbet aktivt for at vi skulle være en likeverdig del av skolemiljøet, sier hun.
Spissa utdanninga mot nyankomne
Mange nyankomne elever i Norge går i en innføringsordning i opptil to år før de blir en del av vanlig skole. Kommunene og fylkeskommunene kan velge å organisere opplæringen for nyankomne elever som innføringstilbud i egne grupper, klasser, eller helt eller delvis integrert i ordinære klasser.
Elevene i innføringsklasser kan bestå av barn av arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere, enslige mindreårige og familiegjenforente.
At Therese Jacobsen Alvem var den eneste læreren i innføringsklassen, forsterket opplevelsen av å være på siden av lærernes profesjonsfellesskap.
- De
Les opprinnelig artikkelHun er hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) i Halden kommune
Falt utenfor i skolemiljøet
I mange år har Alvem undervist nyankomne elever i en innføringsklasse på Os skole i Halden. Her opplevde hun å falle utenfor fellesskapet med andre lærere i mange sammenhenger.
Det hendte for eksempel at hun ikke deltok i det pedagogiske utviklingsteamet i skolen fordi det ofte er delt i grupper med lærere som underviser på 5.-7. trinn og lærere som underviser på 1.-4. trinn. Hun underviste elever i innføringsklassen fra 2.-7. trinn og passet derfor ikke alltid inn.
- Vi var en del av skolemiljøet, men jeg måtte ofte si ifra at, «hei, her er vi!» Når det for eksempel var fellesturer til biblioteket eller andre steder, var det ikke alle som skjønte at også innføringselevene burde være med, forteller Alvem.
Hun tror ikke det var en bevisst utestengelse av elevene eller henne som lærer.
- Vår rektor har selv jobbet mange år i feltet og jobbet aktivt for at vi skulle være en likeverdig del av skolemiljøet, sier hun.
Spissa utdanninga mot nyankomne
Mange nyankomne elever i Norge går i en innføringsordning i opptil to år før de blir en del av vanlig skole. Kommunene og fylkeskommunene kan velge å organisere opplæringen for nyankomne elever som innføringstilbud i egne grupper, klasser, eller helt eller delvis integrert i ordinære klasser.
Elevene i innføringsklasser kan bestå av barn av arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere, enslige mindreårige og familiegjenforente.
At Therese Jacobsen Alvem var den eneste læreren i innføringsklassen, forsterket opplevelsen av å være på siden av lærernes profesjonsfellesskap.
- De
