Fagpressenytt

Det er en pågående debatt innenfor barnehagefeltet om kvalitet i barnehagen. Skal man heve kvaliteten i barnehagen, må man også sette søkelys på barnehagelærerutdanningen. Gjennom vårt bachelorarbeid forsøkte vi å undersøke hvordan man kunne sikre høyere kvalitet på praksisperiodene. Ifølge Lærerutdanning 2025 (KD 2017b) har det vært lite forskning på koblingen mellom lærerutdanningen og praksisfeltet. I denne artikkelen skal vi nå legge frem våre funn. Vi håper at artikkelen kan være et nytt bidrag på dette feltet.

EGET KVALITETSSYSTEM
Det er barnehageeier som er juridisk ansvarlig for kvaliteten, og et kompetent personale er en forutsetning for å oppnå pedagogisk kvalitet (RP, 2017, s. 15). Utdanningsdirektoratet har utviklet et kvalitetssystem som «skal gi alle aktører i sektoren et godt grunnlag for å kunne vurdere og utvikle kvaliteten innenfor sine ansvarsområder» (Utdanningsdirektoratet, 2022). Her er kvalitet definert gjennom en tredelt modell: struktur-, prosess- og resultatkvalitet. De tre delene påvirker hverandre gjensidig. Målet med kvalitetssystemet er å utligne de forskjellene som er til stede i barnehager i dag, og bidra til et mer likeverdig barnehagetilbud for alle barn.

VÅRE FUNN
Vår studie var en kvalitativ studie av fem praksislærere, samt støttet oss på relevant forskning. Gjennom bachelorarbeidet fant vi ut at kvaliteten kan heves ved å videreutvikle praksisoppgavene som studentene blir gitt, og ved å finne flere samarbeidsarenaer for barnehagene og utdanningsinstitusjonen. En utfordring som flere av praksislærerne vi intervjuet, nevnte, var at studentene fikk oppgaver som ikke samsvarte med barnehagens pedagogiske opplegg. En praksislærer viste for eksempel til at hens studenter faktisk ikke kunne gjennomføre oppgavene de hadde fått fra skolen, fordi de hadde blitt plassert på en småbarnsavdeling. «Oppgaven skal ikke bestemme hva du gjør, du må jobbe med gruppen barn du har», mener hen. Hen eksemplifiserte med at når studenter f