Kuppet i Gabon for få dager siden er bare det siste i en rekke i Afrika. I slutten av juli avsatte militæret i Niger presidenten og tok kontroll i det vestafrikanske landet.
Militærkupp var en vanlig forekomst i deler av Afrika i tiårene etter uavhengighet. Men etter en periode med relativ demokratisk stabilitet, tyder mye på at statskupp har fått en renessanse.
- Vest-Afrika var jo kuppenes kontinent, særlig på 1970- og 80-tallet. Så kom det en bølge av forsøk på demokratisering mot slutten av den kalde krigen og 90-tallet. Nå har det blusset opp med kupp igjen, sier Afrika-ekspert og Nupi-forsker Morten Bøås til NTB.
- Det siste sikre ankerfeste
En studie av de amerikanske forskerne Jonathan Powell og Clayton Thyne har kartlagt over 200 kuppforsøk i Afrika siden 1950-tallet. Omtrent halvparten av disse har vært vellykket.
Etter år 2000 var det en merkbar nedgang i militære maktovertakelser. Det er først de siste tre årene at kupp har blitt mer utbredt.
- Siden 2012 har jihadist-opprøret i Sahel blitt den nye fronten mot terrorisme i verden, og dette er noe som bekymrer Europa. Et større statssammenbrudd i regionen vil sende massive mengder med mennesker på flukt, mange av dem nordover, sier Bøås.
Spesielt alarmerende er situasjonen i Niger, som har en avtale med EU om å begrense migrasjons- og flyktningrutene til Europa, den såkalte Middelhavskorridoren.
- Hele den korridoren går gjennom Niger, som sto igjen som det siste sikre ankerfeste for Frankrike, EU og vestlig-ledede operasjoner. Dette skaper stor bekymring i Brussel og middelhavslandene, påpeker Bøås.
Historien gjentar seg
I 2021 var det seks kuppforsøk i Afrika, fire av dem vellykkede. Det var to i Burkina Faso i 2022, samt mislykkede kuppforsøk i Guinea-Bissau, Gambia og øynasjonen Sao Tome og Principe, skriver BBC.
Bøås viser til at landene som rammes av kupp, er blant de fattigste og mest sårbare i verden, med svake og udemokratiske institusjoner. Han frykter likevel ikke en bølge av kupp over kontinentet.
- Kuppene skjer hovedsakelig
