Journalist Publisert mandag 28. august 2023 - 10:59 Del på e-post «Dette er en skikkelig, skikkelig opprydning.»
Slik karakteriserer utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) regjeringens ferske forvaltningsgrep, hvor Norad skal overta ansvaret for en betydelig del av bistandsbudsjettet som frem til nå er blitt forvaltet i Utenriksdepartementet (UD).
Som Panorama meldte fredag, skal forvaltningen av nødhjelp og humanitær bistand, globale sikkerhetsspørsmål og store deler av FN-støtten fra 2024 flyttes fra UD til Norad. Målet er at det skal bli en tydeligere ansvarsdeling mellom departement og direktorat. Omorganiseringen er en videreføring av den store bistandsreformen, Reform 2019, som trådte i kraft etter mye diskusjon i februar 2020.
Den gang var et av alternativene å overføre all bistanden til UD, og at Norad dermed ville blitt overflødig. Slik ble det altså ikke. Men hva tenker norske organisasjoner om endringen i forvaltningen av norsk bistand?
KN: Norad må få mer ressurser
- Samlingen av det politiske og administrative ansvaret for humanitær innsats og langsiktig utviklingshjelp i Norad gir mulighet for økt fleksibilitet og en mer helhetlig tilnærming, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN) Dagfinn Høybråten.
Han fremholder at KN er positiv til de grepene som nå tas, men påpeker at det er viktig at Norad ikke bare får økt ansvar, men også får økt kapasitet til å gjøre jobben.
- Med økt ansvar, flere oppgaver og forvaltning av betydelig mer penger må det også følge med mer penger og personal til Norad for å gjøre jobben. Reformen må innebære en styrking av bistandsforvaltningen, ikke en svekkelse.
Høybråten mener det er viktig at det han omtaler som gode, fleksible og effektive samarbeidet mellom hjelpeorganisasjonene og myndigheter, opprettholdes.
- Dette grepet kan bidra til at man jobber bedre, mer effektivt og mer bærekraftig på tvers innenfor fred, det humanitære og utviklings-nexuset, sier generalsekretæren.
- Norad er sterk på forvaltning, men noen vil hevde at Norad er strengere enn UD. Kan dette skape utfordringer for organisasjonenes humanitære innsats?
- Det som har vært veldig bra i samarbeidet med UD om humanitær bistand, er at saksbehandlingen har vært hurtig, det har vært fleksibilitet i avtaleoppsettet og hjelpeorganisasjonene er gjennomgående blitt tatt med for å gi innspill og råd. Det er viktig at man klarer å ta vare på dette tillitsfulle samarbeidet når ansvaret for det humanitære nå overføres til Norad, sier Høybråten.
Redd Barna: Blir bedre bistand
Også Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna, mener regjeringens grep er godt.
- Jeg tror det blir bedre bistand av dette fordi humanitær og langsiktig bistand må samordnes bedre for at vi skal kunne respondere på folks helt reelle og prekære behov. Slik modellen har vært fram til nå, der noe forvaltes i Utenriksdepartementet og noe annet hos Norad, har ført til at organisasjonene bruker veldig mye tid på å tilpasse de reelle behovene til avtaleverk og budsjettposter, sier Ingdal.
- Mye byråkrati?
- Byråkrati er et hedersord i min bok, men vi har i hvert fall brukt uforholdsmessig mye tid på å tilpasse våre programmer til de ulike finansieringsordningene i UD og Norad. Når forvaltningen nå samles i en etat, tror vi det vil bli lettere å se sammenhengene mellom langsiktig utviklingsinnsats og kortsiktig humanitær innsats, sier Ingdal.
Hun forteller om et tilfelle hvor Redd Barna ikke fikk lov til å tilpasse innsatsen for å demme opp rundt en skole i forkant av en syklon fordi den type tiltak ikke passet inn i de eksisterende avtalene organisasjonen hadde med norske myndigheter.
- Forebygging av naturkatastrofer passet verken inn i den langsiktig avtalen vi hadde med Nora
