Publisert torsdag 24. august 2023 - 12:11 Oppdatert torsdag 24. august 2023 - 12:32 Del på e-post
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Generalsekretær i SOS-barnebyer
Tall fra FN viser at mindre enn én prosent av midlene som ble gitt til Ukraina i 2022 har gått direkte til lokale aktører. I stedet har FN, Røde Kors og andre internasjonale organisasjoner mottatt så godt som alle de internasjonale midlene.
Anna Hamre Humanitærrådgiver i SOS-barnebyer
Ledere i ukrainske organisasjoner har uttrykt at de ønsker mer midler direkte kanalisert til dem, og det internasjonale samfunnet bør la lokale styresmakter og organisasjoner ta mer lederskap over den humanitære responsen, og la lokale aktører få større del av den internasjonale finansieringen.
Annerledes kontekst
De humanitære behovene i Ukraina er fremdeles enorme. Utfordringene for de som bor i de mest utsatte områdene har økt i løpet av 2023. I andre deler av landet er behovene, særlig for de internt fordrevne, like store - men annerledes og krever mer langsiktige tiltak.
Konteksten er likevel en helt annen det vi er vant til: Mange av de pågående humanitære krisene vi ser globalt skjer i land som har vært i krig, konflikt eller opplevd andre overlappende kriser i flere tiår, og de fleste har aldri hatt sjansen til å utvikle velfungerende statlige strukturer og systemer.
I mange av disse krisene har lokalt sivilsamfunn lite, eller intet reelt handlingsrom. I disse kontekstene må dermed humanitære organisasjoner selv stille med infrastruktur og systemer for å kunne utføre humanitært arbeid.
Levende sivilsamfunn
Ukraina er ganske annerledes. Selvsagt er de stat
