Fagpressenytt

Tre er et vakkert, naturlig og klimagunstig materiale, og i Norge har vi god tilgang på denne ressursen i form av gran og furu. I den norske byggetradisjonen inngår tre allerede i mange bruksområder utendørs, men det er et betydelig potensial for å øke den andelen. Tre er et materiale som naturlig brytes ned. Råtesopp, svertesopp og alger vil angripe treverket i løpet av kort tid hvis det ikke er tilstrekkelig beskyttet. Treverk krymper og sveller, det vil vri og vrenge på seg hvis det er Bruk av ubehandlet tre utendørs stiller krav til tresort og byggdetaljering. Fra Stavanger Aftenblad, 1.9.2016. Use of untreated timber for outdoor applications requires care in material selection and detailing. From Stavanger Aftenblad, 1st September 2016. innmontert i en konstruksjon, og det vil oppstå sprekker. Mangelfull kunnskap om trematerialet og dets holdbarhet og ytelse i ulike brukssituasjoner er hovedårsaken til at treet svikter i ulike konstruksjoner. Når noe slikt skjer får man raskt en negativ assosiasjon til materialet. Bruk av tre krever kunnskap om både materialet og om trebeskyttelse. I denne artikkelen vil vi gå inn på prinsipper for trebeskyttelse, beskrive faktorer som påvirker nedbrytning av trematerialer, vurdere vedlikeholdsbehov og diskutere design og detaljering som virker inn på levetiden til tre i utendørs bruk.

Riktig tremateriale på rett plass

Levetiden til et tremateriale er bestemt av flere forhold - som materialets egenskaper, brukssituasjonen, klimapåvirkning, håndverksmessig utførelse, vedlikehold, detaljering og utforming. Trematerialer vil ha kortere levetid i jordkontakt og marine miljøer enn i konstruksjoner over bakken. Det er utarbeidet flere standarder som gir en svært god rettledning angående valg av riktig tremateriale på rett sted. NS-EN 350-2 klassifiserer ulike treslags naturlige holdbarhet mot trenedbrytende sopp. Gran er f.eks. plassert i holdbarhetsklasse (HK) 4 (lite holdbar), furu i HK 3-4, osp i HK 5 og eik i HK 2 (holdbar). Plasseringen er basert på tester utført i jordkontakt, men gir også en god indikasjon på ulike trematerialers holdbarhet i andre brukssituasjoner. Forventet levetid i antall år for ulike trematerialer er sammenstilt av Gobakken et. al (2014), og her har f.eks. furu kjerneved en forventet levetid på 60 år og osp >15 år som kledning, forutsatt riktig montering. Aktiv bruk av disse standardene og levetidsdataene i en prosjekteringsfase er avgjørende for å oppnå konstruksjoner som holder.

Soppskader, dimensjonsendringer (krymping/svelling) og sprekkdannelse reduserer levetiden til trematerialer utendørs. Råtesopper bryter ned cellestrukturen og forårsaker svekkelse i trematerialets styrke. Brunråtesopp er den vanligste og mest destruktive råtesoppen på tre i konstruksjoner. Misfargende sopper (blåved, muggsopp og svertesopp) er ikke trenedbrytende og svekker derfor ikke styrken til trematerialet, men kan være en estetisk utfordring på malte overflater. Mørk misfargende sopp på et hvitmalt rekkverk er ikke ønskelig, men en umalt trefasade eller trebenk vil bli værgrå, og her vil svertesoppen være med på å gi denne fargen. Motstandsevnen mot svertesoppvekst og gråningsmønster varierer mellom treslag og trebehandling. Furu yteved og osp får gjerne raskere påvekst av svertesopp enn f.eks. kjempetuja (Western Red Cedar) og kopperimpregnet furu. Tre er ikke dimensjonsstabilt, men krymper og sveller, noe som fører til sprekker i overflaten. Sprekker kan samle opp fukt og være et startpunkt for råtesopp. Noen treslag og trebehandlinger, f.eks. kjempetuja og acetylert radiata furu, er mer dimensjonsstabile enn andre og får mindre sprekker i overflaten (Treteknisk 2009).



Forventninger til trematerialet

Helst vil vi at trebenken eller terrassen både skal holde