Publisert torsdag 10. august 2023 - 10:49 Del på e-post
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Panorama kjenner personens identitet
Vi fikk et sjeldent innblikk i intern dynamikk i en norsk bistandsorganisasjon da Panorama i juni skrev om hvorfor generalsekretæren i Norsk Folkehjelp gikk av. Saken illustrerer også en generell problemstilling knyttet til styrets rolle vis-à-vis generalsekretær i bistandsorganisasjoner.
Organisasjoner, som Norsk Folkehjelp, forvalter milliarder av offentlige bistandskroner og private gaver fra svært mange av oss. Det er derfor i alles interesse at de styres godt. Det er oftest tilfellet, takket være gode ledere, høyt kompetente ansatte og rimelig gode interne prosesser.
Styrene skal sikre god styring, men dersom de ikke kjenner sin rolle kan de i stedet bli en risiko.
Jeg har erfaring fra flere bistandsorganisasjoners styrer, og har lært om mange andre fra samtaler med toppledere og styremedlemmer. Fordi mye av informasjonen er fortrolig, kan jeg ikke gi detaljer eller oppgi egen identitet. Målet er heller ikke å bevise noe, men å illustrere en problemstilling verdt å vurdere for alle bistandsorganisasjoner.
Styret har flere ganger vært direkte årsak til generalsekretærens avgang, som i Norsk Folkehjelp. Jeg kjenner flere tilfeller enn hva som er kjent, fordi årsaken ikke alltid fortelles offentlig.
Skrekkeksemplene
Jeg har selv erfart flere eksempler på sviktende styrearbeid.
Et styre spilte nesten ingen rolle i hvordan organisasjonen forvaltet offentlige midler og private gaver for milliardbeløp. Styret vedtok alt generalsekretæren foreslo og ga ingen forpliktende føringer, til tross for viktige veivalg med mye intern debatt.
Et annet la seg på motsatt side av skalaen da styret gjorde et av de viktigste vedtakene i organisasjonens historie uten engang å spørre generalsekretæren, etter «saksbehandling» bak lederens rygg. Beslutningen var vanskelig å forstå i lys av organisasjonens interesser - men lett å forstå i lys av personlige motiver.
Et styre fikk informasjon som ville gjort det mulig å avdekke alvorlige forhold i organisasjonen, dersom minst ett styremedlem hadde lest sakspapirene godt og stilt relevante oppfølgingsspørsmål. Forholdet ble senere blåst opp i media, til stor belastning for organisasjonen. Jeg er ikke stolt av å kjenne dette eksemplet: Jeg var et «passivt» styremedlem og stolte på at noen andre leste papirene grundigere enn meg.
Det er nok et vanlig problem. Mange styremedlemmer er valgt fordi de representerer viktig kompetanse eller interessenter, men tar ikke medansvar for organisasjonens styring utover å følge med på «sitt» felt.
Når øverste leder må gå
Styret har flere ganger vært direkte årsak til generalsekretærens avgang, som i Norsk Folkehjelp.
Jeg kjenner flere tilfeller enn hva som er kjent, fordi årsaken ikke alltid fortelles offentlig.
En avtroppende leder som er glad i organisasjonen vil ikke nødvendigvis fortelle hele historien om avgangen skyldes at styret har gjort grove feil. Det vil ødelegge mulighetene for å rekruttere en god etterfølger fordi gode lederkandidater vet viktigheten av et profesjonelt styre som kjenner sin rolle.
Når interne uenigheter når styret
Flere av sakene jeg kjenner til, har til felles at de h
