(tekst) i La Guajira, Colombia Charlie Cordero (foto) i La Guajira, Colombia Publisert fredag 07. juli 2023 - 09:23 Oppdatert fredag 07. juli 2023 - 09:47 Del på e-post
Siemens, Vestas, Isagen. Mange steder i ørkenlandskapet skinner logoer fra store energiselskaper - flere av dem europeiske. Vi befinner oss i La Guajira - Colombias forblåste «ville vest» - som ligger i det nordøstlige hjørnet på grensen til Venezuela.
Her er det støvete og varmt, med kaktuser, busker og geiter. Med en atmosfære av ingenmannsland virker det som det perfekte området for å sette opp de 16 vindparkene som er lisensiert - med totalt rundt 1000 vindturbiner.
Men La Guajira er ikke noe ingenmannsland. Regionen er hjemsted for urbefolkningen wayuu, en av de største urfolksgruppene i både Colombia og Venezuela, med rundt 270 000 mennesker. 98 prosent bor i La Guajira og territoriene deres utgjør over én million hektar.
Noe som kjennetegner wayuu-folket, er deres nære forhold til sine døde. En wayuu spør ikke hvor du er fra, de spør hvor dine døde ligger begravet.
Og det er nettopp kirkegårder og de døde sjelenes reise som står i sentrum for noen av konfliktene mellom wayuu-folket og vindparkene som settes opp i området.
Nylig har protester mot den planlagte vindmølleparken Windpeshi ført til at det italienske multinasjonale selskapet Enel Green Power har stanset byggeplanene i området.
Panorama har møtt noen av naboene til det avblåste prosjektet.
- Strid om territorier
De ble drevet fra hjemmet sitt i februar i år og bor nå i Riohacha, regionshovedstaden i La Guajira, der de har fått tilbud om husly av den lokale regjeringen.
Leyjill Hanna Gonzalez Ipuana (32) måtte flykte fra landsbyen Chimorrotchi i begynnelsen av februar sammen med syv andre familier.
Hun forteller at innbyggerne i nabolandsbyen begynte å angripe Chimorrotchi mot slutten av fjoråret.
- De skjøt mot husene våre og angrep moren min. De var rundt tjue personer, tungt bevæpnet. Disse våpnene og kulene ble kjøpt for penger fra vindparken. Det er det som skjer når vindparken begynner å frigjøre penger til lokalbefolkningen, forteller Leyjill fra en plaststol i sitt midlertidige hjem.
Ifølge selskapet Enels nettsider skulle Windpeshi-vindparken bestå av 41 vindturbiner som skulle generere over 1000 gigawatt årlig, noe som kunne dekke det årlige behovet for omtrent 500 000 husstander. Men nå er planene blåst vekk av den sterke vinden i La Guajira.
- Vi har aldri hatt lignende problemer tidligere. Med med vindparkene kom konflikter og ødeleggelser, forteller Leyjill.
Ifølge 32-åringen skyldes konflikten at nabolandsbyen har solgt deler av territoriet sitt til Enels vindparkprosjekt og nå vil ha nytt land der de kan bosette seg. Eller for å kunne selge enda mer land til et av de mange energiselskapene som er interessert i wayuuenes vindfulle områder.
Leyjill mener nabolandbyen har nytt godt av pengene de har tjent på vindparken.
- Det er det disse multinasjonale selskapene gjør. De kjøper land eller inngår en avtale med de lokale for å kunne sette opp vindturbiner på wayuu-folkets territorium. Og så begynner folk å tro at jo mer territorium de har, jo mer penger kan de få fra disse selskapene, sier Leyjill.
Hun tror flere av dem gikk til innkjøp av våpen med pengene, som hun igjen mener har ført til at de er blitt drevet vekk fra hjemmene sine.
- Disse selskapene så ikke på oss wayuuer som folk, bare som noen som sto i veien for dem og prosjektet deres, hevder Leyjill.
Panorama har ikke hatt mulighet til å uavhengig verifisere detaljene i historiene som fortelles, men at det oppstår konflikter mellom grupper i La Guajira over territorium og ressurser som følge av vindparkene, er ikke nytt.
Leyjill forteller at hun og de andre bestemte seg for å forlate hjemmene sine etter at hennes 52 år gamle tante ble skutt og drept hjemme hos seg selv i februar i år. Først oppholdt innbyggerne seg i bushen i flere dager i frykt for flere angrep. Til slutt endte de opp med å søke trygghet i Riohacha.
Hun legger skylden på Enel. Hadde det ikke vært for de store selskapene, ville ikke dette ha skjedd, tror hun.
Det er mye penger som står på spill, det er folket i La Guajira klar over. Vindparkene skaper også mange arbeidsplasser. Men de skaper først og fremst splid.
- Vi er ikke det eneste tilfellet i La Guajira, det er mange tilfeller av konfrontasjoner og konflikter over territorium, selv innenfor samme familie. Vi er naboer, men siden disse selskapene kom og solgte propagandaen om vekst og å være en inntektskilde for La Guajira, er det vi som har måttet lide. Vi har ikke tjent på det, tvert imot. Vi går tom for land, vi er hjemløse og vi har mistet familiemedlemmer, for
