- Det hender jeg sulter meg selv når jeg deltar på møter. Personer som jobber med lhbtiq+-spørsmål, er tidligere forsøkt forgiftet, og aktivister er spesielt utsatt, forteller den ugandiske menneskerettighetsaktivisten Pepe Julian Onziema.
Panorama møter ham etter at han har deltatt på et møte mellom Norad og lhbtiq+-forkjempere fra Uganda, Kenya, Ghana og Sør-Afrika, invitert til Norge av Fri - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Rettighetsforkjemperne forteller at mens regnbueflaggene har vært heist i Oslos gater, har Uganda godkjent antihomoloven med dødsstraff for homofile. Svært strenge lover er også på vei i Kenya og Ghana.
- Jeg ser meg konstant over skulderen og må hele tiden oppdatere sikkerhetsplanen min, inkludert hvordan jeg ser ut, jobber, hvem jeg møter og hvor jeg spiser, sier Onziema.
Han forteller at sikkerhetstiltakene ikke bare er for ham selv, men også for å beskytte andre i miljøet.
- Jeg er til en viss grad mer privilegert enn andre lhbtiq+-personer når det gjelder sikkerhet fordi folk, medier og ambassader kjenner meg. Men jeg sier ikke når jeg skal et sted, bruker ikke Google Maps og deler ikke posisjonen min.
«De er de neste som må dø»
Onziema har vunnet en rekke internasjonale priser for arbeidet sitt for menneskerettigheter. Det har også organisasjonen Sexual Minorities Uganda (SMUG) - som Onziema jobbet for og som ble stengt ned av landets myndigheter i fjor.
SMUG vant blant annet den norske Raftoprisen i 2011, samme år som Onziemas kollega og venn David Kato ble drept.
- Etter at Kato ble drept, mottok vi trusler om at jeg og en annen kollega ville bli de neste. Selv i begravelsen til Kato sa noen: «De er de neste som må dø.»
På grunn av drapstruslene ble Onziema evakuert til Nederland.
- Jeg måtte evakueres raskt. Kommer vi i samme situasjon igjen, må jeg dra.
- En del lhbtiq+-personer har flyktet fra Uganda også i år på grunn av den nye antihomoloven med dødsstraff for flere «homofile handlinger». Er det noe du vurderer?
- For første gang i løpet av de 20 årene jeg har jobbet med dette, har jeg vurdert å flykte. Men det må være på et punkt der jeg føler at jeg ikke lenger kan gjøre jobben min som menneskerettighetsforkjemper fra hjemlandet, svarer Onziema.
Én av åtte bak viktig begjæring
Onziema er én av åtte personer bak en begjæring som ber landets grunnlovsdomstol om å annullere loven som ble godkjent av presidenten i slutten av mai. Han var også blant dem som begjærte at en lignende lov som kom i 2014, skulle bli annullert, noe den ble få måneder etter at den ble godkjent.
