Journalist Publisert onsdag 21. juni 2023 - 08:44 Oppdatert onsdag 21. juni 2023 - 09:09 Del på e-post
Etter den russiske Ukraina-invasjonen i februar 2022 var det avgjørende å raskt nå ut til millioner av mennesker som hadde blitt fordrevet fra hjemmene sine, påpeker FN-representanten.
Leveranser av varebistand ville ha krevd et enormt operativt og logistisk apparat.
Christopolos Politis, UNDPs nestleder for Ukraina-operasjonen
Svaret ble omfattende kontantoverføringer til ulike sårbare grupper i befolkningen, blant dem internt fordrevne, eldre, funksjonsnedsatte og andre med særlige behov.
I praksis var det en gigantisk solidaritetsaksjon i et tett samarbeid mellom den ukrainske staten, FN og vestlige giverland og hjelpeorganisasjoner.
5,6 millioner ukrainere mottak penger på konto i 2022, og nærmere 2,4 millioner så langt i 2023. Mange av mottakerne har ansvar for barn. FN har karakterisert det som «den raskeste oppskalering av et humanitært program noensinne».
- Ville trolig gått for tregt
Operasjonen er blitt gjennomført på tross av over ett år med krig og utfordringer som kontinuerlig russisk beskytning av byer og tettsteder, strømmangel og strømbrudd. I Ukraina har viktige samfunnsfunksjoner som bank, transport, mat- og vannforsyning og boligtilbud likevel stort sett vært i drift.
- Hvis Ukrainas institusjoner og banksystem hadde kollapset, og kontantstøtte ikke var et alternativ, ville alternativet vært varebistand. Det ville ha krevd et enormt logistisk apparat, og sannsynligvis hadde det gått for tregt til å kunne gi hjelp til alle. I neste omgang ville det ha økt de menneskelige kostnadene ved krigen, sier Politis.
Han mener nivået på Ukrainas digitale kompetanse var avgjørende for at kontantoverføringene ble effektivt utført.
- Operasjonen var mulig gjennom å utnytte Ukrainas digitale infrastruktur, inkludert offentlige registre, nettbank, en stabil og tilgjengelig inte
