Journalist Publisert fredag 09. juni 2023 - 09:17 Oppdatert fredag 09. juni 2023 - 10:41 Del på e-post
I midten av mai ble rapporten «Investering i en felles fremtid» - et svar fra et regjeringsoppnevnt utvalg, med mandat om å se på hvordan norske myndigheter bedre kan sikre finansiering for å nå FNs bærekraftsmål - presentert.
I en ideell verden, skulle vi gjerne prioritert enda mer
Ingjerd Schou (H)
Panorama har bedt stortingspolitikere om å vurdere rapporten, som er den mest omfattende gjennomgangen av norsk utviklingspolitikk på lang tid. Flere av representantene mener det er nyttig å se med nye øyne på bistandsområdet.
- Utvalgets vilje til å tenke nytt kommer til syne i flere av rapportens anbefalinger. Grepet med å mobilisere flere private investorer til felles, utviklingspolitisk innsats er nødvendig, sier Ingjerd Schou (H), medlem Utenriks- og forsvarskomiteen.
- Det er bra at rapporten så tydelig peker på norsk egeninteresse av å bruke store midler på de globale fellesgodene. Samtidig er det helt nødvendig å styrke utviklingslandenes egne inntektsgrunnlag for å nå bærekraftmålene. Et velfungerende skattesystem er nøkkelen for å bekjempe fattigdom og finansiere helse, utdanning og velferd, sier Åsmund Aukrust (Ap), første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen.
Venstre og Kristelig Folkeparti mener rapporten kommer med en del viktige svar, mens SV fremhever at utvalget setter fingeren på misforholdet mellom økende fattigdom og klima- og naturkrise på den ene siden, og mangelen på finansiering på den andre.
- Rapporten kommer med nyttige råd til hvordan Norge kan tette noe av dette gapet. Samtidig vet vi at det må mye større grep til enn en opprydding i norsk bistand. Gjeldsslette og kamp mot ulovlig kapitalflyt må til om vi skal klare å løse de globale krisene vi står i, sier Ingrid Fiskaa (SV), medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen.
Fremskrittspartiet er på sin side ikke begeistret for ekspertgruppas svar til regjeringen.
- Dette er enda et dokument som hevder at mer norske penger vil løse verdens problemer. Dette til tross for at den dokumenterte effekten av bistand er så å si fraværende. Så at representanter fra det bistandsindustrielle komplekset selv mener de gjør en god jobb og vil ha enda mer penger, er ikke overraskende, sier Christian Tybring-Gjedde, Frps utenriks- og forsvarspolitiske talsperson.
Høyre: - Vi må prioritere
Som Panorama tidligere har omtalt, foreslår utvalget blant annet å dele finansieringen av norsk bistand i to hovedkategorier - én knyttet til tradisjonell fattigdomsbekjempelse og nødhjelp, den andre til globale fellesgoder, som klimatiltak.
I tillegg ønsker utvalget at det settes et eget mål for et tredje sett av virkemidler - der norske myndigheter skal jobbe for å mobilisere private investeringer til utviklingsland.
Ekspertutvalget foreslår at hver av de tre kategoriene, på sikt, skal ha som mål å skaffe norsk finansiering tilsvarende 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Til sammen vil det bety at Norge skal stå for utviklingsinvesteringer tilsvarende vel to prosent av BNI. Stortingsflertallets mål per i dag er bistand tilsvarende én prosent.
- I en ideell verden skulle vi gjerne prioritert enda mer til alle gode tiltak. Men vi må prioritere. Norge er allerede en svært sjenerøs utviklingspolitisk aktør, som overoppfyller FNs anbefaling om 0,7 prosent av BNI til utviklingstiltak. Fremover har vi utfordrin
