Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Maktubalansen, der en part sitter på beslutningsmyndighet over midler og den andre parten er mottaker, og maktskiftet mellom det globale nord og det globale sør er pågående diskusjoner i bistanden.
Dylan Matthews fra organisasjonen Peace Direct sier at det globale nords underforståtte tro på egen nøytralitet er kjernen i strukturell rasisme i bistandsbransjen.
Han påpeker at kunnskap om det globale sør blir produsert og brukt i det globale nord, og videre at det finnes et kunnskapshierarki der lokalprodusert kunnskap har lav status, mens vestlig analyse av kontekster i det globale sør vinner frem.
Dette hierarkiet inkluderer også vestlige modeller for planlegging, monitorering og rapportering.
Reelle partnerskap krever at vi bruker mer forskning og kunnskap fra det globale sør, og at illusjonen om nøytralitet slår sprekker. For våre systemer, teorier og modeller er ikke universelle.
Blindsonen
Mennesker i alle kulturer er tilbøyelige til å anta at egen måte å fungere på er nøytral, og denne illusjonen om at vi er nøytrale, er en blindsone.
En blindsone består av tankesett, normer, verdier og underforståtte holdninger. Å være i en blindsone kan sammenlignes med en fisk som tar vannet den lever i for gitt.
For å bli oppmerksomme på hva som finnes i blindsonen, kan vi bevege blikket mot fagfeltet psykologi. Henrich sammenlignet artikler fra tunge psykologiske tidsskrift utgitt mellom 2003-2007. Hele 96 prosent av forskningsdeltakerne kom fra vestlige land. Av disse hadde 80 prosent europeiske røtter, og de aller fleste var studenter. Likevel blir resultatene, som blir publisert i slike tidsskrifter, ofte behandlet som om de er universelle sannheter.
Dette er
