Publisert tirsdag 06. juni 2023 - 11:23 Oppdatert tirsdag 06. juni 2023 - 11:24 Del på e-post
Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
Professor i statsvitenskap ved UiB og leder for LawTransform
29. mai godkjente Ugandas president en av verdens strengeste anti-homofililover. Dagen etter fikk landets grunnlovsdomstol loven på sitt bord.
En rekke sivilsamfunnsaktører, som lhbtiq+-organisasjoner, menneskerettsorganisasjoner, akademikere, politikere, journalister og advokater, har begjært at domstolen dømmer loven grunnlovsstridig.
De mener loven bryter med en lang rekke menneskerettigheter, som også er grunnlovfestede rettigheter i Uganda. De viser også til formelle grunner til at loven bør avvises. Argumentasjonen er grundig og solid.
Gjentar historien seg?
De som fulgte situasjonen i 2013 og 2014, da en tilsvarende lov ble vedtatt, vil sitte med en følelse av at historien gjentar seg. Da tok også bred allianse av sivilsamfunnsaktører loven til retten.
Grunnlovsdomstolen overrasket med å avsi dom i saken allerede i august 2014, mye raskere enn ventet, og erklærte loven ugyldig. Retten tok ikke stilling til lovens innhold, men fant prosessen ugyldig fordi parlamentet ikke var vedtaksdyktig.
Mange venter at domstolen igjen vil underkjenne loven, men er det grunn til å tro at det vil skje?
Selv om mange land og organisasjoner har fordømt loven, og noen har truet med sanksjoner, er den internasjonale oppmerksomheten på langt nær det den var i 2014.
Situasjonen anno 2014
Det som skjer nå, er svært forskjellig fra det som skjedde i 2014.
I 2014 var det klart at president Museveni ikke ønsket at loven skulle vedtas. Fra lovforslaget om dødsstraff for homofili først kom i 2009 var loven, som vestlige medier omtalte som «Kill-the-Gays Bill», en brikke i et politisk spill.
Ulike politiske aktører, inkludert presidenten, brukte det for å mobilisere støtte og avlede oppmerksomheten fra skandaler. Museveni ønsket ikke å vedta lovforslaget, som hadde store utenrikspolitiske kostnader, men så nytte av å ha forslaget på lur og trekke det fram når det passet.
At lovforslaget ble vedtatt «som en julegave til Uganda» i 2013, skyldtes en konflikt mellom presidenten og Rebecca Kadaga, som den gang ledet parlamentet.
Museveni vegret seg i det lengste for å undertegne loven. I fare for å miste politisk støtte ved å gå imot folkemeningen i en ekstremt populær sak, valgte han å undertegne og ta eierskap til loven.
Samtidig er det en offentlig hemmelighet at han ga sterke signaler til grunnlovsdomstolen om å underkjenne loven, og å gjøre det raskt nok til at han kunne reise til FNs generalforsamling i september
