Journalist Publisert tirsdag 23. mai 2023 - 10:28 Del på e-post
Kontantoverføringer er blitt debattert i Panorama etter at den amerikanske økonomiprofessoren Heath L. Henderson uttalte at «det er en dårlig idé av Norge å bruke mer kontantoverføringer i den langsiktige bistanden».
Det ser norske myndigheter ut til å være uenig i.
I årets tildelingsbrev fra Utenriksdepartementet til Norad, som forvalter mesteparten av Norges langsiktige bistand, står det nemlig at kontantoverføringer «skal vurderes på tvers av tematiske satsinger der det anses godt egnet til å oppnå målsetningene på de spesifikke tilskuddspostene».
- Kontantbistand har vært lenger i bruk i nødhjelpsarbeid enn i langsiktig bistand. Vi må gi det tid før vi kan si om det har suksess eller ikke, men jeg tror kontantoverføringer har en lys fremtid også i langsiktig utviklingsarbeid, sier nigerianske Chinelo Nwakakwa, som jobber for Cafod og Caritas Norge.
- Redusert risiko for plyndring
Nwakakwa forteller at det har vært langt flere suksesshistorier enn fiaskoer de siste seks årene der hun selv har jobbet med kontantbistand med base i Nigeria, først for internasjonale Røde Kors (ICRC) og nå i en stilling lønnet av britiske Cafod og Caritas Norge. Det er sistnevnte hun besøker i Oslo når hun møter Panorama.
- Risikoen for plyndring minimeres med kontantoverføringer fordi det er vanskeligere å ta penger fra en stor gruppe enkeltmennesker enn å stoppe en lastebil og laste av varer, sier hun.
Det sistnevnte har for eksempel vært et problem i nødhjelpsarbeid i Sudan etter krisen som oppstod i landet for bare noen uker siden.
Også OECD mener at kontantoverføringer i noen kontekster vil være en sikrere måte å få ut nødhjelp, og understreker at det i hvert fall ikke er beviser for at det er større risiko forbudet med kontantoverføringer enn annen bistand.
Har det langtidseffekter?
Økonomiprofessor Heath L. Henderson har tidligere tatt til orde for at kontantoverføringer bare bør brukes i nødhjelpsarbeid, ikke i langsiktig bistand.
Grunnen er at forskning fra land som Uganda, Ecuador, Malawi og Etiopia viser at positive effekter forsvinner over tid, og at større litteraturgjennomganger har funnet at effektene av ubetingede kontantoverføringer, som gis uten at betingelser må oppfylles av mottakerne, forsvinner etter fem til seks år.
- Ville det ikke være flott med tiltak som varer for alltid, med varige effekter og omveltning for hele befolkninger? Dessverre er det ingen tiltak som får til det, sier den globale sjefen for Verdensbankens sosiale beskyttelse- og jobbprogrammer, Ugo Gentilini, når Panorama konfronterer ham med Hendersons argumenter.
Verdensbank-toppen står selv bak et imponerende antall forskningsartikler og bøker om kontantbistand, og er i ferd med å ferdigstille en forskningsartikkel som ser på effektene av 33 ulike kontantprogrammer når han snakker med Panorama.
- Vi har tatt for oss hvor mange år effektene varer etter at kontantprogrammene ble avsluttet. Resultatet viser at de varer i cirka fire år etter at programmene er avsluttet. Da har man et valg om man vil se glasset som halvfullt eller halvtomt. Om det er slik at kontantoverføringer ikke bare hjelper folk mens bistandsprogrammene pågår, men at du får ytterligere fire år med positiv effekt mener jeg at det er en bemerkelsesverdig prestasjon, sier Gentilini.
I bistanden er det mye snakk om samspillet mellom humanitær bistand, langsiktig utvikling og fredsbygging, såkalt «neksus». Og på FNs World Humanitarian Summit i 2016 ble det fastslått at kontantoverføringer skulle brukes til �
