Journalist Publisert mandag 15. mai 2023 - 10:26 Oppdatert mandag 15. mai 2023 - 10:58 Del på e-post Saken oppdateres
- Vi foreslår at det utarbeides en stortingsmelding fordi dette vil føre til store endringer av norsk bistand. Da må dette forankres politisk, sier Ole Jacob Sending fra scenen i en fullsatt sal i Nye Deichman i Bjørvika mandag morgen.
Sending er forskningssjef ved Nupi og har ledet arbeidet til et regjeringsoppnevnt utvalg med mandat om å rådgi hvordan norske myndigheter kan sikre effektiv finansiering for å nå FNs bærekraftsmål.
Mandag legges arbeidet med rapporten «Investering i en felles fremtid» frem. Her foreslår ekspertgruppen store endringer i norsk bistand og vil øke bevilgningene betraktelig.
- Rapporten er som frisk luft, sier sjeføkonom for Verdensbanken, Indermit Gill, som deltar på videolenke fra Washington.
Ikke effektivt nok
- Norge må ha et høyere ambisjonsnivå for bistanden og trappe opp innsatsen. Det handler særlig om klimafinansiering, som må komme i tillegg til, ikke på bekostning av, bidrag til fattigdomsreduksjon. Dette handler også om å mobilisere privat kapital. Og så må vi rett og slett gjøre ting bedre. Rammeverket for investeringer vi foreslår, vil sikre fokus på effektivitet og resultater. Det betyr ikke et strengere rapporteringsregime, men at man i større grad ser på bistand som investeringer og blir en langsiktig investeringspartner for utviklingslandene, sier Ole Jacob Sending til Panorama.
Rapporten gir anbefalinger om hvordan norske myndigheter «bør bruke sitt finansielle handlingsrom», hvor ekspertgruppen blant annet skisserer et nytt rammeverk organisert rundt et overordnet prinsipp om «investering i bærekraftig utvikling». Utvalget argumenterer for at bistand ikke kan forstås utelukkende som gaver, men som investeringer. Det betyr klarere mål og fokus på resultater, heter det i rapporten.
- Det mobiliseres ikke nok ressurser, og mange av tiltakene er langt fra effektive nok, sier Sending.
Han mener Norge har en unik mulighet til å ta tak i problemstillingene.
- Vi har en stor rikdom, som dessuten er tett koblet til driverne av de globale klimautfordringene. Som investorstat, med en åpen økonomi som er helt avhengig av handel med utlandet, har Norge dessuten en egeninteresse i å bidra til å forebygge og håndtere globale kriser, sier Sending til Panorama.
- Norge har et moralsk ansvar
Vi står ved et veiskille, mener ekspertgruppen: «Fattigdommen øker globalt, og klimaendringenes konsekvenser gjør seg allerede gjeldende i fattige land. Demokrati, menneskerettigheter og det sivile samfunn undergraves i stadig flere land. Det er med andre ord mye som står på spill, og valgene vi tar nå vil påvirke betingelsene for bærekraftig utvikling i lang tid fremover», heter det i rapporten som argumenterer for at Norge, som et av verdens rikeste land, har et moralsk ansvar og større mulighet til å påvirke denne utviklingen enn de aller fleste andre.
Utvalget argumenterer for at norske bidrag til å skape utvikling i fattige land og til å håndtere og forebygge klimaendringer, er «en investering» og foreslår derfor en kursendring i utviklingspolitikken. Dette innebærer «en betydelig oppskalering av innsatsen», heter det i rapporten fordi dette «er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi investeringer i å dempe klimaendringer og redusere konsekvensene av dem nå, er vesentlig billigere enn å håndtere dem når de allerede har slått inn».
Den foreslåtte økningen bør ikke komme på bekostning av, men i tillegg til midler Norge har forpliktet seg til å gi til fattigdomsreduksjon, bekjempe ulikhet og yte humanitær bistand, heter det fra rapportforfatterne som argumenterer for at bistandsmidler også bør brukes til å mobilisere privat kapital gjennom blant annet garantiordninger.
Her er kortversjonen av ekspertutvalgets 7-punktsplan for bedre norsk bistand:
1: Nye investeringsprinsipper for resultater og effektivitet: For å sikre mer effektiv måloppnåelse, foreslår utvalget et nytt rammeverk «som skal sikre høyest mulig sosial avkastning». Dette innebærer blant annet nye effektivitetskrav, og aktiv styring og oppfølging. Ekspertgruppen ønsker seg en klargjøring av målene i utviklingspolitikken og en «investeringsinstruks» for bistandsforvaltningen. Utvalget mener det trengs en helhetlig gjennomgang av den norske bistandsporteføljen med utgangspunkt i rapportens investeringsprinsipper og den foreslåtte «investeringsinstruksen».
2: Økte norske bevilgninger til fattigdomsreduksjon og globale utfordringer: Ekspertgruppen ser for seg en to-deling av utviklingspolitikken, med fokus på henholdsvis utvikling, fattigdomsreduksjon og nødhjelp (Kategori 1), og globale fellesgoder med særlig relevans for utviklingsland, for eksempel klimaendringer (Kategori 2). Kategori 1 foreslås å utgjøre til sammen minst 0,7 prosent av BNI, men mer i perioder med store humanitære behov. Utvalget mener Kategori 2 bør settes til 0,3 prosent av BNI, med gradvis opptrapping til 0,7 prosent av BNI innen 2032. «Økningen i kategori 2 over tid skal ikke gå på bekostning av, men komme i tillegg til, bistand under kategori 1», heter det i rapporten.
3: Vil mobilisere private investorer: Utvalget foreslår å mobilisere private ressurser tilsvarende 0,7 prosent av BNI, og vil blant annet øke bruken av investeringsplattformer som reduserer kostnader og risiko, at garantiordninger skal videreutvikles, samt at aktører som Norfund og klimainvesteringsfondet skal få mer å rutte med.
4: Effektive kanaler for offentlig bistand: Finansiering via utviklingsbankene, «er fra et mobiliseringsperspektiv mer effektivt enn andre kanaler fordi en bistandskrone inn gir fire bistandskroner til lavinntektsland», heter det fra ekspertgruppen som blant annet mener Norge bør øke bevilg
