Ei middels god lønn, elendige arbeidsforhold til alle døgnets tider (alle årets dager!), umenneskelige turnuser, altfor lange vakter, altfor mange vakter, uforsvarlig lav bemanning, og atskillige helseplager påført av nevnte arbeidsforhold.
Dette er hva media forteller oss daglig, ofte representert av sykepleiere som står fram for å snakke ned yrket sitt.
Det må de selvfølgelig få lov til. Mange sliter i helsevesenet, og hverdagen er nok slitsom for mange med turnusarbeid og altfor få folk på jobb.
Og lønna? Les det jeg har skrevet, og fortell meg etterpå at sykepleierne ikke fortjener lønna si, og gjerne litt til
Men mitt innlegg handler ikke primært om lønn - det handler om å elske jobben sin!
Hvor er motvekta til medias, og enkelte organisasjoners, konstante negative vinkling?
Det fins faktisk sykepleiere som både trives i jobben sin, og som ALDRI kunne tenke seg å jobbe med noe annet. Sykepleiere som elsker turnuslivet og aldri har ønsket seg «9 til 4»-jobb.
Jeg har prøvd kontorlivet også, og det var, unnskyld uttrykket: Dritkjedelig!
Det passet meg rett og slett ikke.
Turnus sluker mange helgedager i et år, men det gir også rom for fjellturer uten kø en tirsdag, man kan drikke vin på en hvilken som helst ukedag, og ta ei langhelg på hytta uten å måtte ta fri fra jobb.
Jeg forstår at småbarnsforeldre sliter med turnus, men kanskje må du da i en periode gjøre noen andre valg. Det er ikke nødvendigvis turnuslivet som er problemet, alltid. Så enkelt, og så vanskelig, kan akkurat det være!
Jeg har jobbet i hjemmesykepleien og på sykehjem, med mennesker i alle aldre, med multiple utfordringer. Å møte de hjemmeboende på kanskje 90-100 år, mange med en rekke kroniske
