Riktignok er det oversatt til norsk, for manifestet er formulert på engelsk. Det består av seks avsnitt og 228 ord som uttrykker de grunnleggende aspektene ved det livssynet de seks ulike nordiske humanistforeningene har felles.
Arbeidet har pågått siden Human-Etisk Forbunds landskonferanse i 2015. Seks representanter fra de nordiske humanistorganisasjonene har deltatt i prosessen med å utarbeide manifestet, som i Norge ble lansert på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund.
Revisjon
Det er ti år siden Human-Etisk Forbund laget manifest sist, den gang var anledningen forbundets 50-årsjubileum. Nå var det på tide å revidere teksten, forklarer styreleder i forbundet, Tom Hedalen.
- Vårt livssyn er ikke og skal ikke være statisk. Det var derfor behov for å revidere det norske humanistmanifestet 2006. Denne oppdateringen eller revideringen skulle inngå som en del av markeringen av årets 60-årsjubileum.
At det ble et nordisk manifest kommer av at de nordiske humanistorganisasjonene har vært interessert i et tettere samarbeid.
- Arbeidet med manifestet, og manifestet i seg selv, har vært med på å styrke dette samarbeidet, forteller Hedalen. Han er fornøyd med det nordiske samarbeidet, selv om han karakteriserer det som i sin spede begynnelse.
- Det har også avdekket at vi har likheter og ulikheter som vi må spille på og respektere i det videre arbeidet. Jeg ser fram mot møtet i Helsinki i mars 2017 hvor videre samarbeid skal diskuteres.
Også årets nystiftede humanistforbund på Færøyene - Húmanistafélag Föroya - sluttet seg til manifestet.
Nordisk fellesskap
Så hvorfor er det et poeng å lage et slikt nordisk manifest?
- Først og fremst for å vise at vi er ganske enige om grunnprinsippene, og i tillegg å vise at det finnes en stor felles humanistbevegelse i de nordiske landene, understreker Bjarni Jónsson, som er generalsekretær i Sidmennt på Island og h
