Professor i samfunnsgeografi ved UiO og forfatter
1. februar er det to år siden det burmesiske militæret tok makten i Myanmar.
Siden kuppet har det burmesiske folket mistet grunnleggende rettigheter, og flere tusen er fengslet og drept. Så mange som 7 000 har flyktet fra landet og 1,2 millioner er internt fordrevet siden 2021-kuppet, ifølge FN.
Militærjuntaens offensiver mot motstandsgrupper og sivilbefolkningen har også sendt landet inn i en dyp økonomisk og sosial krise.
Militærkuppet har vist at militæret insisterer på total og varig makt. Det er nå klart for alle, inkludert de som trodde på generalenes reformvilje, at demokrati og fred bare er mulig hvis militæret fratas politisk makt og underlegges full demokratisk kontroll.
Stor motstand
Motstanden mot kuppet har vært massiv og har tatt mange former: masseprotester, streiker, politisk motstand og væpnet selvforsvar. Folket har kommet sammen på tvers av gamle skillelinjer i en felles kamp for føderaldemokrati.
Selv med overlegen våpenmakt, kontrollerer militæret nå bare en begrenset del av Myanmars territorium.
National Unity Government (NUG) er blitt en overordnet paraplyorganisasjon for denne allsidige motstanden. NUG ble oppnevnt av parlamentarikerkomiteen Commitee Representing Pyidaungsu Hluttaw (CRPH) og regjerer på grunnlag av et føderaldemokratisk charter utviklet av National Unity Consultative Council (NUCC).
Sammen med etniske motstandsorganisasjoner kontrollerer og administrerer NUG store områder, og gjør berettiget krav på internasjonal anerkjennelse som Myanmars styresmakter. Støtten fra det internasjonale samfunnet har imidlertid vært skuffende.
Internasjonal realpolitikk
Den internasjonale responsen på kuppet kan deles inn i tre grupper.
Den første består hovedsakelig av regionale stormakter - Russland, Kina (og India) - som støtter militærjuntaen ut fra egne økonomiske og geopolitiske
