Fagpressenytt

BOKENS STYRKE LIGGER først og fremst i de kapitlene der informantene - som selv er funksjonsvarierte som har vært utsatt for overgrep - formidler erfaringer, behov og konkrete råd til fagfolk. Ikke fordi sjokkerende historier brettes ut i detalj, men tvert imot fordi de beskrives i overordnede og nøytrale ordelag. Mot denne bakgrunnen får svikten i hjelpeapparatet - hos helsepersonell og andre aktører - lov til å tre frem. Det er rystende lesning, hvor vi som psykologer ikke kommer spesielt godt ut av det som gruppe. Endret fungering hos et lite barn blir tolket som «naturlig» fordi «det er bare sånn folk med funksjonsnedsettelser er.» En kvinnes opplevelse av seksuelle overgrep møtes av behandler med utsagn om at «du burde ikke kalle dette for seksuelt overgrep, du har jo tross alt nok med din diagnose�