"Uten mikrober ville det ikke vært noe liv'' - Louis Pasteur
Av SIAMAK YAZDANKHAH og TORE MIDTVEDT
Siamak Yazdankhah, bioingeniør med ph.d. i mikrobiologi. Vitenskapskomiteen for mat og miljø, Faggruppe for mikrobiell økologi og Faggruppe for genmodifiserte legemidler. Epost: Siamak.yazdankhah@vkm.no
Tore Midtvedt, dr. med. Professor emeritus ved Karolinska institutet, Stockholm
Mikrober - Både venner og fiender.pdf (253 KB)
I begynnelsen var mikrobene
Mikrobene har alltid påvirket jordens historie, helt siden de oppstod for over 3,6 milliarder år siden. Alt liv har utviklet seg fra disse første mikrobene, og derfor er byggesteinene i arvematerialet hos et virus, en bakterie eller en amøbe de samme som hos en tulipan, en isbjørn og oss mennesker. Vi får kanskje aldri vite nøyaktig hvordan det første mikroskopiske livet på jorden oppstod. Den påfallende likheten mellom alle levende vesener, fra mikrober til mennesker, er et ufravikelig faktum som vi må forholde oss til. Spørsmålet om hvordan livet har oppstått, skal vi la ligge her.
Mikrober omfatter encellede former for liv som bakterier, gjærsopper og protozoer, som kan leve et selvstendig liv. Virus, derimot, er totalt avhengig av en vertscelle for å kunne replikere. En vertscelle kan være en dyrecelle, en plantecelle eller en bakterie. Ettersom virus kan overleve uten en vertscelle for en kort periode, regnes de likevel som mikrober.
Den påfallende likheten mellom alle levende vesener, fra mikrober til mennesker, er et ufravike
