Tidligere denne uka godkjente en britisk domstol Storbritannias omfattende planer om å tvangsutsende asylsøkere for søknadsbehandling og mulig bosetting i Rwanda. Planen er blitt omtalt som den mest radikale endringen i europeisk asyllovgivning noen sinne.
Som en motytelse - for å overta asylsøkere og asylforvaltning fra britene - er Rwanda tilbudt britisk bistand. Allerede er 140 millioner pund - om lag 1,7 mrd. kroner - utbetalt til det afrikanske landet, uten at britene har overført en eneste asylsøker til det sentralafrikanske landet.
I april i år lovet britenes daværende statsminister Boris Johnson at samtlige asylsøkere som ankommer eller hadde ankommet landet etter 1. januar i år ville bli sendt til Rwanda. Siden den gang har 45 000 asylsøkere nådd britisk jord. Den nåværende konservative regjeringen har signalisert fortsatt støtte til planen.
Også Danmark har hatt lignende planer, men den nye rød-blå regjeringen synes å ha tonet ned sin entusiasme for Rwanda-planen sammenlignet med den forrige.
Drøyt 350 er på vei til Norge
I Norge har Fremskrittspartiet lenge tatt til orde for lignende løsninger - med utsending av asylsøkere til såkalte "tredjeland". Høyre har på sin side tatt til orde for at Norge bør utrede spørsmålet.
- Det er 100 millioner mennesker på flukt i verden i dag, og vi i Norge har en forpliktelse til å finne ut hvordan vi kan hjelpe flest mulig på en best mulig måte, sa partiets innvandringspolitiske talsperson Mari Holm Lønseth på NRKs Politisk kvarter 16. november.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har derimot ingen planer om det samme.
- For denne regjeringen er det ikke aktuelt å etablere en løsning om asylbehandling i Rwanda etter modell fra Storbritannia og Danmark, sier statssekretær i justisdepartementet Astrid Bergmål (Ap
