Fagpressenytt

Jeg er en veldig stabil person, sier Harald Magnus Andre- assen.
Denne konklusjonen kommer etter en tre timer lang samtale i Andreassens toppleilighet på Frogner, med utsikt over hele sentrum og den høstsolglinsende fjorden bortenfor. En samtale som i innhold nok kunne sies å være dobbelt så lang, med tanke på Andreassens talefart.
- Å være en god analytiker handler om å jevne ut svingningene. Ikke kjøpe når det er dyrt, og ikke selge når det er billig.
- Og ikke ta av når ting går bra, og ikke gå i kjelleren når ting går dårlig?
- Nettopp. Sånn sett kan man nok sammenligne aksjemarkedet og livet ellers. Jeg er ganske god til det. Jeg har evnen til å skru av når ting er vanskelige. Uansett hva som skjer, går jeg på jobb.
Han tar en sjelden pause. - Om det er bra eller dårlig, vet jeg ikke.

Harald Magnus Andreassen er i årevis blitt kåret til landets beste makroanalytiker. Kundene setter pris på Andreassens nidkjærhet, årvåkenhet og evne til å kommunisere. Og selv om han, for noen, kanskje er best kjent som mannen som i like mange år har tatt feil om den kommende nedturen i boligmarkedet, har han vært mer treffsikker på konjunkturene, rentene og aksjemarkedet. Det er tross alt her han tjener pengene sine. Akkurat nå er han kanskje nærmere oppfyllelsen av boligprofetien enn noensinne, uten at det hjelper dem som har lent seg på ham tidligere. Selv påstår Andreassen at han får altfor godt betalt for jobben, men «jeg tar det jeg får», som han sier med et lite smil. Journalistene elsker ham, for viljen til å uttale seg og evnen til å gjøre komplekse ting forståelig. Og han tar ikke seg selv så høytidelig. Det blir tydelig helt fra starten av intervjuet, da Andreassen går på soverommet for å skifte av seg dressen, vi ber om å få et glass vann, og han strener ut igjen for å hjelpe, med dongeribuksen halvt påkneppet. Slik begynner intervjuet, og la oss fortsette med begynnelsen, da Andreassen ble født, på det lille øysamfunnet Vinka i Trøndelag.
- Jeg hadde en veldig trygg og fin barndom, sier han. - Faren min var ligningssjef, moren min var lærer. Jeg har en bror som er halvannet år yngre. Vi bodde like utenfor Rørvik, på et tidligere småbruk, besteforeldrene mine bodde i sentrum. Vi flyttet derfra da jeg var elleve år, det hadde jeg ikke noe lyst til.
- Hvorfor flyttet dere?
- Skulle faren min klatre på karrierestigen, måtte han til en større kommune. Vi flyttet til Tvedestrand, og senere til Horten.
Han bruker ikke mye tid på å snakke om det, kanskje var det nærheten til lillebroren som gjorde at flyttingen fra barndommens paradis fortonet seg nokså uproblematisk for elleve år gamle Harald Magnus. Eller var det evnen til å fordype seg som reddet ham, allerede da?- Jeg var nok en nerd. Ikke at jeg var den beste på skolen, men jeg var interessert i fagene. Jeg likte meg godt på skolen, sier han. Var oftest i elevråd og slikt.
- Særlig likte jeg matte og fysikk. Og historie. Og hjemme diskuterte vi alltid masse. Faren min satt i kommunestyret for Høyre, moren min for Senterpartiet.
Han smiler.
- Da jeg var tolv år, arrangerte jeg demonstrasjonstog på barneskolen i protest mot Sovjetunionens okkupasjon av Tsjekkoslovakia, som prøvde å reformere kommuniststyret. Jeg gikk gjennom skolegården med en stor plakat med det tsjekkiske flagget på, mens klassekameratene mine fulgte etter. Det var nok der jeg valgte side i politikken, selv o