Fagpressenytt

Bakgrunn: Politiske verdier er viktige for vår følelse av identitet og tilhørighet. Likevel har det nesten ikke vært forsket på den politiske orienteringen til kliniske psykologer, foruten noen undersøkelser i USA for flere tiår siden. Studien hadde derfor som mål å utforske politiske verdier blant norske psykologer og se på hvordan psykologene oppfatter politiske verdiers effekt på terapi.

Metode: Fem kliniske psykologer i aktiv praksis ble rekruttert til semistrukturerte intervjuer. Resultat og diskusjon: En tematisk analyse ga flere tydelige temaer: Det ser ut til at politisk overbevisning spiller en rolle i terapi, og kan påvirke hva terapeuten synes om klienten, og valg av terapiform. Likevel oppga informantene at å snakke om politiske verdier i en terapeutisk setting er fremmed og til og med ubehagelig for dem.

Konklusjon: Vi tenker at det er på tide å fjerne tabuet tilknyttet politiske verdier i psykoterapi, og konkluderer med at videre studier bør vies til dette sensitive, og sentrale temaet.

Nøkkelord: politikk, verdier, psykoterapi, allianse, empati, semistrukturerte intervjuer Politiske verdier er sentrale for hvem vi er og hvordan vi oppfatter verden rundt oss (Duarte et al., 2015; Redding, 2020). De kan også forstås som uttrykk for underliggende psykiske behov (Hirsh et al., 2010). Politiske verdier har likevel vært lite undersøkt til nå (Redding, 2020). Dette kan komme av at politikk oppfattes som et privat anliggende (Langvatn, 2011), og fordi politiske verdier kan være vanskelige å avgrense (Kelly, 1990). Forskningen på psykologers forhold til politiske verdier i deres daglige virke er særdeles mangelfull (Redding, 2020). Denne studien ønsket å undersøke følgende: Opplever psykologer at politikk har en plass i deres kliniske virke? Historisk sett har politiske verdier i stor grad blitt ignorert i klinisk arbeid (Redding, 2020). Det foreligger derfor begrenset kunnskap om psykologers politiske verdier, og hvordan verdiene påvirker terapi. Etter vår mening er politiske verdier relevante for psykologisk arbeid fordi politiske verdier bygger på moralske verdier, korrelerer med personlighet og er viktige for vår selvfølelse (Duarte et al., 2015; Hirsh et al., 2010; Redding, 2020). I tillegg angår temaet debatten om verdiladet versus verdifri psykoterapi, der man har gått fra å se på psykoterapi som verdifri til en oppfatning om at den ikke kan være det (Bergin,1980; Jackson et al., 2013). Dersom verdier i seg selv er såpass viktige i terapi, er det nærliggende å anta at politiske verdier også vil påvirke terapien. Forskningen som foreligger om psykologers politiske verdier, viser at psykologer tenderer mot å være mer venstreorienterte enn befolkningen generelt (Duarte et al., 2015; Gross & Simmons, 2007). Flere studier finner at terapeuter kan reagere negativt overfor klienter med motsatte politiske verdier (Gartner et al., 1990; Redding, 2020). I tillegg finner noen studier at likhet i politiske verdier kan styrke alliansen (Martini, 1978; Redding, 2020). Majoriteten av studiene på området er over 30 år gamle og har i stor grad blitt gjennomført på psykologer i høyere utdanningssektor i USA (Abramowitz & Dokecki, 1977; Duarte et al., 2015; Gartner et al., 1990; Redding, 2020). Så vidt oss bekjent har politiske verdier aldri blitt studert i en norsk kontekst. Denne studien ønsket derfor å undersøke hvordan norske psykologer opplever at deres politiske verdier påvirker terapi, for å reise en diskusjon om temaet i en norsk sammenheng. Studien kan betraktes som en pilotstudie som kan danne grunnlag for videre studier.

Metode
Design
Studien var en kvalitativ studie, der vi brukte semistrukturert intervju for å innhente informasjon fra informantene. I forkant av intervjuene fikk informantene tilsendt et spørreskjema om sine politiske verdier. De kvalitative resultatene ble analysert med tematisk analyse.

Rekruttering og utvalg
Utvalget besto av fem psykologer med norsk autorisasjon. Inklusjonskriteriet var psykologer som var i aktiv praksis. Politiske verdier har tidligere vist seg å ha en sammenheng med både valg av terapiretning og om man jobber i privat eller offentlig sektor (Norton & Tan, 2019; Statistisk sentralbyrå, 2020). Dette var informasjon som var relevant for hvordan vi ønsket å sette sammen vårt utvalg. To av deltagerne jobbet i offentlig sektor, en jobbet som privatpraktiserende med driftsavtale, en jobbet helprivat og en jobbet i en kombinasjon offentlig og privat. Tre stykker identifiserte seg som psykodynamikere, og to stykker identifiserte seg innenfor kognitive terapiretninger. To hadde sympatier til høyre i politikken, og tre hadde sympatier med venstresiden. Ingen av dem var politisk aktive. Tre av informantene ble rekruttert gjennom førsteforfatterens utvidede nettverk og to via Facebook-gruppen «Psykologer og psykologstudenter». Én person til ble rekruttert, men gjennomførte ikke intervjuet.

Valg av analysemetode og måleinstrumenter
Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert av førsteforfatter. De varte mellom 30 og 60 minutter. I vår tilnærmingsmetode benyttet vi semistrukturert intervju og tematisk analyse som analysemetode (Braun & Clarke, 2006; Mason, 2002). Semistrukturert intervju ble vurdert som hensiktsmessig, ettersom vi ønsket å undersøke informantenes subjektive og unike opplevelser. Tematisk analyse ble valgt, ettersom det er en godt egnet metode for å trekke ut gjentagende temaer på tvers av intervjuer (Braun & Clarke, 2006).
Det semistrukturerte intervjuet ble utarbeidet av førsteforfatter og diskutert med medforfatterne. Det besto av spørsmål som delvis baserte seg på tidligere forskning. Spørsmålet «Har du opplevd at du har hatt motstridende politiske verdier med klient?» ble for eksempel inkludert fordi resultatene til Gartner et al. (1990) og Redding (2020) tydet på at motstridende politiske verdier gjorde at terapeuten oppfattet klientene på en annen måte, og kunne like dem mindre. Guiden kan gjøres tilgjengelig ved å kontakte forfatterne.

Reliabilitet og validitet
Stiles (1999) påpeker at reliabilitet og validitet må forstås annerledes i kvalitativ forskning enn den gjøres i kvantitativ forskning. Målet her er ikke å generalisere funnene til hele psykologstanden, men begrepene om reliabilitet og validitet refererer til helt sentrale idealer innen forskning. I en kvalitativ sammenheng handler disse begrepene om troverdighet (Stiles,1999). Reliabilitet handler om hvor troverdig innsamlingen av datamaterialet er, mens validitet handler om hvor troverdig tolkningen av disse er. For at en studie skal være troverdig, er det essensielt at studien er transparent. Derfor tilstrebet vi gjennom alle stegene av studien refleksivitet. Refleksivitet er bevisstheten om at forskeren påvirker forskningsprosessen (Mason, 2002). At forfatterne har politiske sympatier på venstresiden, har utvilsomt påvirket vår interesse for temaet og hvordan vi har tolket intervjuene. Vi er alle dessuten av den oppfatning at politiske verdier er helt grunnleggende og bestemmende for mange av valgene vi tar i livet, og dermed også i yrket vårt. Dette har nok påvirket studien og analysen. Det er rimelig å tro at denne påvirkningen har skjedd, til tross for at vi har prøvd å være så nøytrale som mulig, fordi en politisk påvirkning ikke alltid er like intensjonell eller bevisst. Det er for eksempel mulig at vi har tolket politiske verdiers påvirkning som større enn det forskere som ikke er like politisk interesserte, ville gjort. I kvalitativ forskning vil man tenke at tilnærmet alle egenskaper en forsker bringer inn i forskningssituasjonen, kan påvirke forskningen (Willig, 2013). Dette innebærer blant annet terapiretning og epistemologisk ståsted. I denne studien har disse vært inspirert av psykodynamisk teori og en kontekstualistisk forståelse. Ifølge denne epistemologien finnes det ikke én gitt sannhet, men flere kontekstavhengige sannheter (Braun & Clarke, 2013). Forskerens egenskaper er ikke nødvendigvis hindre, men noe vi må tilstrebe å ha et bevisst forhold til i forskningsprosessen.

Gjennomføring
Intervjuene fant sted på informantenes arbeidssted eller per telefon. Informantene ble spurt om hva de anså som sine viktigste politiske verdier, og om hvilket parti de hadde stemt på ved siste stortingsvalg. Intervjuene ble analysert ved at vi fulgte de seks trinnene som Braun og Clarke (2006) anbefaler når en skal gjennomføre tematisk analyse. Disse er 1) bli kjent med temaet, 2) lage de første kodene, 3) lete etter temaer, 4) Gå gjennom temaer, 5) definere og navngi temaer og 6) produsere rapporten. Vi hadde en induktiv tilnærming, som vil si at vi forsøkte å gruppere temaene uten et ønske om at de skulle passe inn i forutbestemte teorier eller kategorier (Braun & Clarke, 2006). De første temaene ble analysert av førsteforfatter, og analysen ble til ved flere refleksjoner med medforfatterne.
Etiske hensyn
Studien er godkjent av NSD. Vi sendte studien også til helsefaglig forskningsetisk komite (REK) i desember 2019 for å få den forhåndsgodkjent, men de vurdert at det ikke var nødvendig med ytterligere godkjennelse fra dem. Tre av informantene var tidligere bekjente. Å intervjue personer man kjenner, har både sine styrker og svakheter (Garton & Copland, 2010). En av fordelene er at det skaper enn mer avslappet atmosfære hvor intervjuobjektet åpner seg opp i større grad (Blichfeldt & Heldbjerg, 2011). Dette kan tenkes var en ekstra fordel når vi intervjuet informantene om politiske verdier, som er et sensitivt tema. Ulempen kan være om deltagerne har følt en større forpliktelse enn vanlig til å delta (Garton & Copland, 2010). Hensynet til anonymitet anses som overholdt ved at svært få identifiserbare detaljer kan knyttes til hver deltager. Identifiserende opplysninger, som kjønn, alder og arbeidssted, ble fjernet og fullstendig anonymisert. Deltagerne fikk et informasjonsskriv i forkant av intervjuet. Her ble det presisert at de kun