AddToAny

Arbeidspsykologi inn i skolene

Faller du fra i videregående skole, er risikoen stor for at du havner utenfor arbeidslivet. Et prosjekt i regi av HelseIArbeid har som formål å forebygge frafallet.
I ARBEIDSPSYKOLOGIEN tar man utgangspunkt i at arbeid er bra for helsa. Arbeidsplassen vil ofte være en god arena for tilfriskning, og tidlig innsats er viktig for å unngå langvarig jobbfravær. Studier på arbeidsfokusert terapi viser at aktive tiltak på arbeidsstedet både virker tilfriskende og opprettholdende på fungering, i motsetning til isolerte behandlingstiltak på klinikk. (Bejerholm et al., 2017; Blonk et al., 2006; Cullen et al., 2018; Lagerveld et al., 2012; Nieuwenhuijsen et al., 2014; Reme et al., 2015). En kan tenke seg at det samme vil gjelde på skolen for skoleelever (Kearney & Graczyk, 2014).
Ungdom i aldersgruppen 15-19 år har ikke vært prioritert i forskning og utprøving av intervensjoner som kan bedre helse og fungering. Helseforhold har vist seg å ha betydning for frafall i skolen. Selvrapporterte somatiske symptomer og psykiske og psykososiale problemer øker sannsynligheten for frafall (De Ridder et al., 2012; De Ridder et al., 2013; Ghaderi, 2014; Markussen & Seland, 2012; Sagatun et al., 2014). Frafall fra utdanning er også knyttet til helseog levekårsproblemer senere i livet. En oversiktsstudie antyder at om lag halvparten av alle tilfeller av psykiske lidelser blant voksne hadde sin debut i tenårene (Folkehelseinstituttet, 2018). Frafall kan også skyldes sosioøkonomiske forhold, utfordrende hybelliv, erfaring med mobbing og negative rollemodeller (Antonsen et al., 2016; Ramsdal et al., 2018).
Løvvik et al. (2014) fant at mestringsforventning er en avgjørende faktor for om sykemeldte kommer tilbake på jobb. En liknende faktor kan tenkes å gjelde for elever i videregående skole (VGS) som står i fare for å falle ut. Istedenfor jobbmestring kan en i denne sammenhengen snakke om skolemestring. En slik tilnærming har blitt studert av flere (Legault et al., 2006; Ramsdal et al., 2013; Vallerand & Bissonnette, 1992; Vallerand et al., 1997), som har funnet at frafallselever ofte har lavere mestringsforventning enn andre elever og mindre tro på egen evne til å lære. Skolemestring kan defineres som forventning om å mestre skolens krav, tillit til egen kompetanse og ferdigheter i skolesituasjonen. Opplevelse av å mestre gir en følelse av kontroll og er også forbundet med bedre utførelse av oppgaver. Dermed blir det en buffer mot stressbelastning.
Bred sosial støtte ved utfordringer i skolesituasjon er en viktig faktor som påvirker frafall (Ramsdal et al., 2018). Frafallselever rapporterer i større grad om manglende eller liten støtte fra voksenpersoner. Tilhørighet og støtte på arbeidsplassen er viktig for arbeidstakere (Finne et al., 2016; Aagestad et al., 2014), og dette synes å gjelde for elever i skolen også.

HELSEIARBEID
Mestring er en viktig faktor i så vel jobb som i skole. Ved HelseIArbeid har vi startet et prosjekt for å se om gode tiltak for voksne i arbeidslivet kan være nyttig for elever i skolen.
Ved HelseIArbeid (HIA) er fagressurser fra spesialisthelsetjenesten og NAV samlokaliserte. Målgruppen er mennesker med muskel- og skjelettplager og/eller psykiske plager. Tilbudet er spesielt rettet mot personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid eller studier. HIA gjør det mulig for NAV og spesialisthelsetjenesten å jobbe sammen for å forebygge og redusere fravær.
HIA består av to ulike tiltak: et individu
Gå til mediet

Flere saker fra Tidsskrift for norsk psykologforening

Via ditt medlemskap i Psykologforeningen får du tre timer gratis privatjuridisk bistand samt ubegrenset telefonbistand til generelle spørsmål - en slags privat juridisk førstehjelp!
Skard tar oppgaven med å beskrive mine motiv og meninger, for deretter å fremme motargument. Jeg kjenner meg ikke igjen i hans fremstilling av mine motiv og meninger.
Valgkampen i 2025 gir ekko av valgkampen i 2019, men kun et fåtall husker denne. Et tilbakeblikk er nødvendig for å forstå konfliktlinjene i dagens valgkamp.
Det skal forhandles lønn for alle kommunalt ansatte psykologer innen 1. oktober. Du må finne ut hvordan dette skal foregå, og hvordan du vil bli ivaretatt - hvem skal forhandle for deg?
Hva en lidelse kalles kan ha stor betydning og øke tilfriskningstroen hos den det gjelder.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt