Fagpressenytt

Det aller viktigste er å være ærlig og at du tar barnas spørsmål og reaksjoner på alvor, sier psykologspesialist Heidi Wittrup Djup. Hun er daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen og gir behandling og oppfølging til barn og voksne rammet av sorg, traumer og kriser.

BRUK PRESISE ORD
- Vet du ikke svaret på det barnet spør om, kan du si du ikke vet, men at du kan spørre mamma eller pappa og fortelle det du vet etterpå, sier Djup. Det er enklere for ansatte å vite hva de skal si, hvis barnehagen og foreldrene har en god dialog.
- Jo mer de ansatte vet om barnets situasjon, jo mer kan de støtte barna, sier psykologen. Hun har gitt ut boka Barnehagens betydning når barn er pårørende.
- Det er viktig å bruke et språk som skaper trygghet. Hvis barnet får høre at pappa tok livet sitt fordi han var lei seg, kan barnet bli engstelig når andre blir lei seg. Å se at mamma er lei seg og i sorg, kan da skape frykt for at hun også skal dø, sier psykologen. Er mamma deprimert, og barnet får beskjed om å være stille fordi mamma er sliten, kan barnet tro at det ikke er stille nok hvis mamma ikke blir bedre.
- Ord kan oppleves farlige for barn hvis vi ikke bruker dem presist, sier psykologen. Forklar barnet hva det vil si å være kreftsyk, å være deprimert eller å ta livet sitt, slik at de forstår de ikke har skyld i det som skjer. Forklar at ikke all sykdom er farlig, for eksempel forkjølelse og omgangssyke.

VIS FORSTÅELSE FOR FØLELSER
Psykologen sier det er viktig ikke å gi barnet falsk trygghet. Du kan ikke love at mamma blir frisk av sin depresjon, men du kan si du håper det, og at du vet hun får god hjel