Norges Bank satte torsdag opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent. Økningen er i tråd med det flere økonomer spådde på forhånd.
Det er varslet at renta skal opp til 3 prosent innen neste sommer.
Høy og stigende prisvekst, svært lav arbeidsledighet, høyere lønnsvekst enn antatt og et sterkt press i økonomien var forhold som talte for at renta skulle opp på et høyere nivå.
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, tar til orde for at høyere rente ikke er det riktige virkemiddelet mot en altfor høy inflasjon.
- Oppgang i norsk økonomi taler for renteøkningen, men det er ikke riktig å bruke renteøkninger til å drive norsk økonomi inn i en nedgang på grunn av den importerte prisveksten, sier Bjørnstad.
- Økte kostnader på strøm, drivstoff, mat og på innsatsvarer i norskproduserte varer og tjenester rammer husholdninger og virksomheter. Dette taler isolert sett for færre renteøkninger, føyer han til.
Forutsetning for LO
Debatten om renta i møte med høyere inflasjon går verden rundt.
- Her hjemme har vi bygd frontfagsmodellen for at slik etterspørsel gir full sysselsetting uten høy innenlandsk prisvekst, sier LOs sjeføkonom.
- Vi har således en særnorsk kontroll med lønns- og prisspiraler. Denne forståelsen er det viktig at alle parter i den økonomiske politikken deler, både partene i arbeidslivet, regjering, storting og Norges Bank, påpeker han.
Bjørnstad mener dette er en forutsetning for at LO kan fylle sin rolle, bevare konkurranseevnen og sikre sysselsettingen i en krevende tid for mange norske husholdninger og bedrifter.
- Importert inflasjon kan da ikke tillates å gi norsk nedtur og høyere arbeidsledighet, understreker han.
Slik reagerer NHO
At Norges Bank satte opp styringsrenta dobbelt med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent, var mer enn det sjeføkonom Øystein Dørum i NHO ventet.
Han er imidlertid ikke bekymret på medlemsbedriftenes vegne.
- En renteøkning på et halvt prosentpoeng er ikke avgjørende om en bedrift går over ende eller ikke. Hva som skjer med markedet er mye viktigere. Den viktigste virkningen for bedriftene går gjennom etterspørselen i økonomien og lavere aktivitet, sier Dørum til FriFagbevegelse.
I lys av den lave ledigheten og kraftige prisveksten, hadde han regnet med en varslet renteoppgang til 3 prosent innen neste sommer.
Renteøkningen nå vil bremse farten i norsk økonomi og gi folk mindre å rutte med. Det innebærer lavere etterspørsel etter boliger, lave boligpriser og mindre boligbygging, sier han.
Enig og uenig med LO
Dørum er ikke bekymret for bedriftenes lånekostnader.
- Budskapet fra Norges Bank til bedriftene er lavere vekst framover etter to år med sterk vekst, sier han.
NHOs sjeføkonom er både enig og uenig med LO. Han er enig i prinsippet til Bjørnstad, men ikke i praksisen slik situasjonen er nå.
- Jeg enig i den forstand at Norges Bank skal se gjennom det hvis vi får prisimpulser utenfra som skyldes forhold som ikke avspeiler den norske etterspørselen, sier han.
- Når bedriftenes kostnader øker, setter de også opp prisene sine. Og når prisene øker, skal arbeidstakerne ha mer i lønn. Hvis ikke Norges Bank bremser økonomien da, vil det koke over.
Image-text:
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO frykter at renteøkningen vil snu oppturen vi har vært inne i etter pandemien.
Jan-Erik Østlie
Extra-info:
Rente