- Ser du en katt der nede?
- Nei, ser ikke katt, må jeg rope opp igjen. Vel inne i Hilde Østbys leilighet er forfatteren bekymret. Katten Totoro, oppkalt etter det japanske fabeldyret i den berømte tegnefilmen, er borte.
- Han er kanskje Norges største katt, veier åtte kilo, men er ekstremt lite levedyktig.
- Lite levedyktig?
- Ja, ha ha ha! Hvis han ser en annen katt så løper han og gjemmer seg. Han er den verste pysa, og jeg har hatt mange katter, sier Hilde Østby.
Har han sneket seg inn hos en nabo? Forfatteren vet ikke helt. Men at Totoro er viktig, er sikkert. Katt betyr kos, og kos trenger hun. Kos med dyr og mennesker hun er glad i, skogturer, yoga og å arbeide kreativt.
- Jeg har vært mye deprimert, og har slåss med mye traumer. Å holde meg frisk psykisk er som en jobb. Jeg må bare gjøre det, sier Østby. Den siste utgivelsen hennes, Mageboka, har truffet mange lesere.
- En ung kvinne sa nylig at den forandret forholdet hennes til kroppen hennes for alltid. Jeg kan ikke endre en hel kultur som er kroppsfiendtlig, men jeg skal gjøre mitt, sier Østby i sin blå sofa.
Leiligheten er fylt av farger, planter og bøker og frodig liv, som forfatteren selv. Hun veksler fort mellom vemod, alvor og høy, saftig latter. Mageboka tok utgangspunkt i hennes egen mage. Hvordan hun i mange år skammet seg over den og hvordan andre kommenterte den, til hun tok et oppgjør med spiseforstyrrelser og eget kroppshat. Nå holder hun på å sluttføre oppfølgeren - om ensomhet. Ifølge Østby handler ensomhet om følelser og traumer, slik spiseforstyrrelser gjør.
Mye av det forfatteren sier ser ut til å ha tre innfallsvinkler: For det første hennes egen historie. Så det hun ser rundt seg, og samfunnet generelt. Endelig viser hun til forskning, som i bøkene sine. For eksempel en stor metastudie fra som handlet
