Bedre Skole
18.03.2022
Yngre elever er stort sett godt motivert for å lære matematikk, men i løpet av ungdomsskolen svekkes denne motivasjonen betydelig. Det er særlig elever fra familier med lav sosioøkonomisk status som mister interessen. Gode undervisningsopplegg kan bidra til å motvirke denne tendensen.
Forskning viser at positive holdninger til skolearbeid har en sterk sammenheng med hvorvidt man senere i livet lykkes med videre utdanning og yrkeskarriere (Korbel & Paulus, 2018; OECD, 2018). Det er derfor viktig at skolen bidrar til at alle elever, uansett hjemmebakgrunn, utvikler slike positive holdninger.
Flere nasjonale og internasjonale studier finner at undervisning av høy kvalitet styrker elevenes motivasjon for faglig arbeid (Bergem, Nilsen & Scherer, 2016; Kunter mfl., 2007; Baumert mfl., 2010). Det har imidlertid blitt forsket lite på hvorvidt dette gjelder for alle elever, uansett hvilken hjemmebakgrunn de måtte ha. Studien som her vil bli presentert1, har et design som gjør det mulig å belyse denne problemstillingen. Vi har undersøkt sammenhenger mellom undervisningskvalitet og motivasjon for faglig arbeid hos elever med ulik hjemmebakgrunn.
Studien er basert på analyser av norske TIMSS 2015-data2
i matematikk, hvor elevene som deltar, går på 5. eller 9. trinn. Vi undersøkte først sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og elevenes indre motivasjon for matematikk på disse to trinnene, og om det her var noen forskjeller mellom 5. og 9. trinn. Dernest undersøkte vi om ulike dimensjoner av undervisningskvalitet synes å styrke elevenes indre motivasjon, og om dette er relatert til elevenes hjemmebakgrunn.
Før analyser og funn blir presentert, vil noen sentrale begreper i artikkelen bli gjennomgått.
Likeverd
Likeverd kan sies å ha to ulike aspekter. Det ene er knyttet til likebehandling eller likhet for loven og har røtter tilbake til ideene bak den franske revolusjonen, ofte uttrykt i det berømte slagordet Frihet, likhet og brorskap. I et utdanningsperspektiv kan det andre aspektet relateres til begrepet sosial rettferdighet, og innebærer at alle skal gis optimale lærings- og utviklingsmuligheter. Dette innebærer at man blant annet må ta hensyn til individuelle forutsetninger og vil i praksis kunne begrunne ulik behandling av elever.
Tilpasset undervisning er et kjent begrep i norsk skole og har sin bakgrunn i anvendelsen av dette prinsippet. Det kan umiddelbart synes som om disse to aspektene av likeverd står i et visst motsetningsforhold til hverandre, men formuleringer i norske læreplandokumenter fremhever at begge er viktige. For eksempel vil juridiske rettigheter til skolegang kunne knyttes til det som går på likhet for loven, mens individuelt tilpasset undervisning begrunnes i prinsippet om sosial rettferdighet.
Undervisningskvalitet
Det er bred enighet blant forskere om at kvaliteten på lærerens undervisning er svært viktig for elevenes læring. Men hvordan kan man egentlig måle hvor god undervisningen er? Er ikke dette først og fremst relatert til personlige egenskaper som verken kan måles eller læres?
Innenfor utdanningsforskning har det vist seg nyttig å definere viktige aspekter ved undervisningskvalitet for deretter å måle disse gjennom spørreskjemaer eller observasjon. Fordelen med å bruke spørreskjemaer er at man kan benytte et langt større antall respondenter. Det gir også mulighet til å trekke tilfeldige utvalg, noe som åpner opp for generalisering av funn. Det er begrenset hvor mange undervisningssituasjoner forskere selv kan observere, og konklusjonene man kan trekke ut fra et slikt mindre materiale, blir derfor ikke like robuste og generaliserbare.
Undervisningskvalitet har innenfor europeisk forskning særlig blitt definert ut fra disse fire dimensjonene:
1) Klasseledelse - opprettholde klasserom som preges av orden, ro og effektiv tidsbruk 2) Støttende lærer - gi elevene adekvat hjelp i læringsarbeidet og vise genuin interesse for den enkelte elevs læring 3) Tydelige intensjoner - kommunisere klare læringsmål, gi gode introduksjoner og oppsummeringer av faglig stoff 4) Kognitive utfordringer - gi elevene rike oppgaver og utfordre dem til å forklare og begrunne sine synspunkter og svar Alle disse dimensjonene av und
Gå til medietFlere nasjonale og internasjonale studier finner at undervisning av høy kvalitet styrker elevenes motivasjon for faglig arbeid (Bergem, Nilsen & Scherer, 2016; Kunter mfl., 2007; Baumert mfl., 2010). Det har imidlertid blitt forsket lite på hvorvidt dette gjelder for alle elever, uansett hvilken hjemmebakgrunn de måtte ha. Studien som her vil bli presentert1, har et design som gjør det mulig å belyse denne problemstillingen. Vi har undersøkt sammenhenger mellom undervisningskvalitet og motivasjon for faglig arbeid hos elever med ulik hjemmebakgrunn.
Studien er basert på analyser av norske TIMSS 2015-data2
i matematikk, hvor elevene som deltar, går på 5. eller 9. trinn. Vi undersøkte først sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og elevenes indre motivasjon for matematikk på disse to trinnene, og om det her var noen forskjeller mellom 5. og 9. trinn. Dernest undersøkte vi om ulike dimensjoner av undervisningskvalitet synes å styrke elevenes indre motivasjon, og om dette er relatert til elevenes hjemmebakgrunn.
Før analyser og funn blir presentert, vil noen sentrale begreper i artikkelen bli gjennomgått.
Likeverd
Likeverd kan sies å ha to ulike aspekter. Det ene er knyttet til likebehandling eller likhet for loven og har røtter tilbake til ideene bak den franske revolusjonen, ofte uttrykt i det berømte slagordet Frihet, likhet og brorskap. I et utdanningsperspektiv kan det andre aspektet relateres til begrepet sosial rettferdighet, og innebærer at alle skal gis optimale lærings- og utviklingsmuligheter. Dette innebærer at man blant annet må ta hensyn til individuelle forutsetninger og vil i praksis kunne begrunne ulik behandling av elever.
Tilpasset undervisning er et kjent begrep i norsk skole og har sin bakgrunn i anvendelsen av dette prinsippet. Det kan umiddelbart synes som om disse to aspektene av likeverd står i et visst motsetningsforhold til hverandre, men formuleringer i norske læreplandokumenter fremhever at begge er viktige. For eksempel vil juridiske rettigheter til skolegang kunne knyttes til det som går på likhet for loven, mens individuelt tilpasset undervisning begrunnes i prinsippet om sosial rettferdighet.
Undervisningskvalitet
Det er bred enighet blant forskere om at kvaliteten på lærerens undervisning er svært viktig for elevenes læring. Men hvordan kan man egentlig måle hvor god undervisningen er? Er ikke dette først og fremst relatert til personlige egenskaper som verken kan måles eller læres?
Innenfor utdanningsforskning har det vist seg nyttig å definere viktige aspekter ved undervisningskvalitet for deretter å måle disse gjennom spørreskjemaer eller observasjon. Fordelen med å bruke spørreskjemaer er at man kan benytte et langt større antall respondenter. Det gir også mulighet til å trekke tilfeldige utvalg, noe som åpner opp for generalisering av funn. Det er begrenset hvor mange undervisningssituasjoner forskere selv kan observere, og konklusjonene man kan trekke ut fra et slikt mindre materiale, blir derfor ikke like robuste og generaliserbare.
Undervisningskvalitet har innenfor europeisk forskning særlig blitt definert ut fra disse fire dimensjonene:
1) Klasseledelse - opprettholde klasserom som preges av orden, ro og effektiv tidsbruk 2) Støttende lærer - gi elevene adekvat hjelp i læringsarbeidet og vise genuin interesse for den enkelte elevs læring 3) Tydelige intensjoner - kommunisere klare læringsmål, gi gode introduksjoner og oppsummeringer av faglig stoff 4) Kognitive utfordringer - gi elevene rike oppgaver og utfordre dem til å forklare og begrunne sine synspunkter og svar Alle disse dimensjonene av und
