Fagpressenytt

Det viktigste vi søker er trygghet. Vi som har kommer hit, er i situasjoner med store omveltninger. De gamle tilværelsene våre finnes ikke lenger. Jeg har ikke noe hjem, i tradisjonell forstand. Det er en vanskelig overgang.
- Jeg var skeptisk til å begynne med. Skal jeg havne på pleiehjem? Er det her jeg må tilbringe livet mitt? Men det tok ikke lang tid før jeg var glad for å være i kollektivet. Betjeningen gir meg den pleien og omsorgen jeg trenger. De kommer nesten før jeg har spurt dem. Og de er kunnskapsrike.
Tore Austad (86) sitter i godstolen i salongen fra hjemmet han delte med Inger, som «var så pen». Han er omgitt av familiebilder. I Strømmehaven er Austad en intellektuell kapasitet, som forteller på fagdager, foreslår filmer beboerne kan se sammen, deklamerer dikt på poesiklubben og leder an i samtaler. Han liker at folk har bruk for ham, men savner arbeidet sitt.
Austad var lektor på Kristiansand katedralskole, i to år var han professor i norsk ved University of Chicago. Han var stortingsrepresentant for Vest-Agder, Kirke- og undervisningsminister i Willochs regjering.
Små grupper av likesinnede
- Jeg har tenkt mye over Strømmehavens ideologi, s