Fagpressenytt

ULL SOM RÅVARE OG TEKSTIL er uløselig knyttet til nordmenns kulturarv og livsløp. Få materialer har vært like avgjørende for en nasjon som er preget av sesongenes noe ubarmhjertige skifter og temperaturendringer. Og ettersom klimaet i tiden fremover uunngåelig kommer til å være enda mer ustadig, er det viktig å se på de råvarene vi faktisk har lett tilgjengelig. Da stiller ulla udiskutabelt i fremste rekke. Men ikke alle er like enige om ullas egenskaper, og det har følgelig blitt spunnet mange myter rundt ull.
Ull er et materiale med svært mye emosjonelt tankegods, selv om det er en råvare mange tar for gitt. For ulla er liksom alltid der, innerst som ytterst. Statens institutt for Forbruksforskning (SIFO) spurte i 2010 et representativt utvalg om hvor ofte de brukte ull i februar. Bare fem prosent svarte aldri, men hele 20 prosent svarte daglig.
Norsk ull er så mangt. Og det er et paradigmeskifte i emning. Det er nå flere ambisiøse aktører som har satt i gang innoverende initiativer for at økosystemet rundt norsk ull som råvare skal fremmes - og at norsk landbruk og tekstilproduksjon igjen skal kobles sammen.
For hva er det egentlig som skal til for at vi omfavner norsk ull på ekte, i alle ledd av verdikjeden, fra sau til bekledning? Hva er mytene knyttet til norsk ull, og de politiske utfordringene? Hva er status per i dag på benyttelsesgrad - og hva kan gjøres for at landbruket og tekstilnæringen igjen kobles sammen på systemplan, i ekte symbiose?
Og kanskje viktigst - hvem er myteknuserne?
- JEG TROR POLITIKERNE har vært blinde. De tror alt er såre vel. De antar vel at norske produkter er fulle av norsk ull, sier journalist og redaktør Tone Skårdal Tobiasson, på spørsmål om hvorfor det ikke er større politisk tillit til en råvare som norsk ull.
- Mellom 75 og 80 prosent av den norske ulla sendes ut av Norge. Den har blant annet blitt til vegg-til-vegg-tepper i Kina og andre steder, samt brukt på hoteller og cruiseskip, i kontorlandskap og