Trolig var administrasjonen til daværende president Donald Trump ute etter å finne ut hvem som var journalistenes kilder til artikler som angikk nasjonal sikkerhet i begynnelsen av hans presidentperiode.
På den tiden etterforsket føderale myndigheter om Trumps valgkamp i 2016 hadde samarbeidet med Russland om å påvirke valget da Trump ble valgt.
Stevningen ble godkjent av justisdepartementet i fjor, og de tre journalistene ble senere, 3. mai, orientert i brev om at historikken til deres fasttelefoner og mobiltelefoner på arbeid og hjemme var tatt i beslag.
Departementet forsøkte også å få tilgang til journalistenes epost.
Justisdepartementet har ikke opplyst om formålet for beslaget. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB
Lekkasjer
Registreringene dekket perioden fra 15. april 2017 til 31. juli samme år, ifølge avisen. Justisdepartementets regler for gransking av lekkasjer tilsier at slike beslag bare skal skje når andre metoder ikke lykkes, og at de berørte journalistene skal orienteres.
Washington Post skriver at justisdepartementet ikke har opplyst om formålet for beslaget eller identifisert artikler.
Men i perioden beslaget dekker, ble det blant annet trykket en artikkel med grunnlag i klassifisert etterretningsinformasjon om et møte daværende senator og senere justisminister Jeff Sessions hadde med Russlands ambassadør, der de diskuterte valgkampen.
De to journalistene skrev en måned tidligere en artikkel om Obama-administrasjonens interne innsats for å hindre russisk innblanding i valget.
Mediene bekymret
Amerikanske medier har lenge klaget over regjeringens praksis med å ta beslag i journalisters dokumenter for å finne kildene til lekkasjer.
Sist et slikt beslag fant sted, var for flere år siden. Da gjaldt det også artikler om den russiske innblandingen i valget, som var skrevet av en journalist i BuzzFeed, Politico og New York Times.
Det er svært sjelden dette skjer, og det må godkjennes av justisministeren. Det siste beslaget skjedde i 2020, mens William Barr var justisminister.
Dagens justisdepartement forsvarer praksisen, som den sier skjer svært sjelden. Historikken forteller hvem man har ringt til, hvem som har ringt og hvor lenge samtalene varte, men ikke noe om innholdet i samtalene.
Image-text:
USAs justisdepartement tok beslag i tre journalisters telefonhistorikk for å finne kildene til artikler de skrev i Washington Post.
Foto: Patrick Semansky / AP / NTB
