Fri tanke
23.04.2021
Det er en interessant og ytterst variert samling blomster redaktør Pettersen gir oss i denne boka om ytringsfrihet.
Gjennom 27 bidrag leveres innspill om ytringsfrihetens status i dag og til hvordan vi kan skape et bedre ytringsklima. Kapitlene spenner fra anekdotiske rapporter basert på individuelle erfaringer til tyngre filosofiske og prinsipielle refleksjoner over ytringsfrihetens grunnlag og betydning.
Som Pettersen peker på i sitt forord, utfordringene som ytringsfriheten reiser handler om både jus og moral. Slike utfordringer kan ikke enkelt lovreguleres. De krav ytringsfriheten stiller oss overfor, må bearbeides slik at det etableres en god ytringskultur. Det må være en kultur som favner de fleste av oss og som samtidig gir rom for et mangfold av ytringer. For
formell ytringsfrihet er ikke det samme som et reelt ytringsrom. Ytringsrommet vil i mange samfunn være langt trangere enn den formelle - juridiske - ytringsfriheten tilsier. Derfor kan kampen for ytringsfrihet også handle om å bekjempe trange «meningskorridorer» eller snevre rammer for det «politisk korrekte».
Denne antologien er en av mange de siste årene som nettopp er opptatt av å levere argumenter til forsvar for ytringsfriheten, ikke minst ytringsfriheten i vide forstand. «Begrenser vi ytringsfriheten for noen, begrenser vi den for alle. Derfor må vi forsvare retten til å ytre seg, selv når vi forakter ytringen», heter det på bokas bakside. En målsetting mange kan slutte seg til. Det er likevel ikke alle kapitlene som gir like gode anvisninger på eller råd om hvordan dette kan gjøres på best måte.
Noen av kapitlene gir innsikt i hvilke utfordringer ny teknologi skaper.
Kaja Melsom skriver om «Ytringsfrihet i algoritmenes tid» og forklarer hvordan private aktører utnytter både internettets mulighet til å fange vår oppmerksomhet og vår menneskelige natur til å påvirke, ja, kanskje manipulere oss. Algoritmer forsterker våre naturlige tilbøyeligheter og kan til og med endre dem. Hvor reell er ytringsfriheten når det vi ytrer oss om er resultat av subtil påvirkning som forsterker hangen til ytterligheter? Når forutsetningene for å kunne ytre seg via sosi
Gå til medietSom Pettersen peker på i sitt forord, utfordringene som ytringsfriheten reiser handler om både jus og moral. Slike utfordringer kan ikke enkelt lovreguleres. De krav ytringsfriheten stiller oss overfor, må bearbeides slik at det etableres en god ytringskultur. Det må være en kultur som favner de fleste av oss og som samtidig gir rom for et mangfold av ytringer. For
formell ytringsfrihet er ikke det samme som et reelt ytringsrom. Ytringsrommet vil i mange samfunn være langt trangere enn den formelle - juridiske - ytringsfriheten tilsier. Derfor kan kampen for ytringsfrihet også handle om å bekjempe trange «meningskorridorer» eller snevre rammer for det «politisk korrekte».
Denne antologien er en av mange de siste årene som nettopp er opptatt av å levere argumenter til forsvar for ytringsfriheten, ikke minst ytringsfriheten i vide forstand. «Begrenser vi ytringsfriheten for noen, begrenser vi den for alle. Derfor må vi forsvare retten til å ytre seg, selv når vi forakter ytringen», heter det på bokas bakside. En målsetting mange kan slutte seg til. Det er likevel ikke alle kapitlene som gir like gode anvisninger på eller råd om hvordan dette kan gjøres på best måte.
Noen av kapitlene gir innsikt i hvilke utfordringer ny teknologi skaper.
Kaja Melsom skriver om «Ytringsfrihet i algoritmenes tid» og forklarer hvordan private aktører utnytter både internettets mulighet til å fange vår oppmerksomhet og vår menneskelige natur til å påvirke, ja, kanskje manipulere oss. Algoritmer forsterker våre naturlige tilbøyeligheter og kan til og med endre dem. Hvor reell er ytringsfriheten når det vi ytrer oss om er resultat av subtil påvirkning som forsterker hangen til ytterligheter? Når forutsetningene for å kunne ytre seg via sosi
